Widrich argumenterer for at performances sentrale posisjon i kunst i offentlige rom generelt ikke hviler på dets flyktighet eller anti autoritære retorikk, men på dets makt til å bygge mellommenneskelige bånd, både personlige og sosiale. Dette er mest dramatisk demonstrert i visse klassiske 60-talls performancer som er blitt en del av historien, selv om de aldri ble fysisk fremført. Samarbeidet mellom fotografi og lingvistiske forsøk på å produsere disse begivenhetene er direkte relevant for det eksperimentelle, ikke-feirende og tilskuer-orienterte monumentet over de siste førti år.
Disse monumentene er tross alt ikke først og fremst laget for de overlevende og gjerningsmennene, men for generasjonene av europeere (og amerikanere, så vel som i en stadig større del av verden) som ikke personlig opplevde de traumer monumentene gjenforteller. Dette gjør monumentene ved å fremprovosere samfunnsengasjement, enten i form av signaturer, historiske vandringer, eller ved et løfte om å erindre: de får oss ikke til å ‹huske› ting vi ikke har sett, som den dominante subjektivistiske modellen hevder. På grunn av sin sosialt fordelte struktur er monumentet relevant for all samtidskunst, enten monumentet fortsetter å blomstre, eller om dets fremtredende stilling begynner å avta i vårt fremtidsorienterte globale samfunn.
Mechtild Widrich har en MPhil fra Universitetet i Vienna og en PhD fra instituttet for arkitektur ved MIT. Hun er en postdoktor fellow på programmet «Cities on the Move» ved Eikones Image Research Institute på Universitetet i Basel, tilknyttet ETZ Zürich. Widrich fokuserer i sin forskning på flyktige praksiser i forhold til bygde omgivelser, og på den globale kunstens geografi. Hennes kommende bok, Performative Monuments. The Rematerialisation of Public Art vil bli utgitt på Manchester University Press. Mecthilds artikler og anmeldelser er publisert i Journal of the Society of Architectural Historians (JSAH), Art Journal, Grey Room, The Drama Review (TDR), Performance Art Journal (PAJ), Log and thresholds. Hun er medgrunnlegger av Art and Architectural History Assembly (AAHA) – et internasjonalt nettverk av forskere som arbeider med krysningen mellom kunst og arkitektur.
