God byutvikling krever nytenkning og eksperimentering. Det krever kunst, ifølge Truls Ramberg, ansvarlig for KOROs by- og stedsutviklingsprosjekter.
Tekst: Linn Carin Dirdal
– I en periode med enormt press på økonomi, effektivitet og krav til klima og miljø i byutviklingen, får kunsten en enormt viktig rolle. I kunstprosjektene er vi ikke i minstekravene og standardiseringens verden. I kunsten kan man skape noe genuint på stedets premisser, konstaterer kurator Truls Ramberg.
Det er fem år siden han gikk inn i KORO med ansvar for by- og stedsutviklingsprosjekter, men det er tydelig at kunst i møte med våre bygde omgivelser er mer enn bare en jobb. Over kaffe på et møterom i Kristian Augusts gate 23 fullfører han setninger med nye avstikkere, beveger seg mellom resonnementer og konkluderer gjentatte ganger med at det er mye å si om nettopp kunst og byutvikling.
Ramberg er forsiktig med å ta æren for KOROs målbevisste satsning på feltet, men innrømmer at han nok er den med størst interesse for byutvikling som regelmessig har vandret i korridorene her. Han holder for øyeblikket på med en videreutdanningsmaster i urbanisme ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og som tidligere kurator og prosjektleder i Norsk design og arkitektursenter jobbet han lenge med nettopp byutvikling – en stilling han tiltrådte fra en kunstfaglig bakgrunn.
– Da jeg begynte å jobbe i KORO syntes jeg det var veldig store likhetstrekk mellom en del av det som foregikk i kunstfeltet og mye av det som skjedde i byutviklingsfeltet. Men det slo meg at det var lite utveksling mellom de to. KORO burde kunne skape den broen, tenkte jeg.
Og hvordan gjør man det? Ved å få kunst inn i kommunenes byplanleggingsprosesser så tidlig som mulig, ifølge Ramberg.
– Vi snakker med kommunene, finner ut hvordan vi sammen kan jobbe med kunst i byutviklingsprosjekter og lager planer som de lokale politikerne kan vedta. Vi har sett mange eksempler på at kunstprosjekter blir nedprioritert fordi kunst ikke er nevnt i planene, men det ikke noe i veien for å lage planer der kunst er et tema på linje med for eksempel grøntanlegg. Dette har, så vidt jeg vet, ikke blitt gjort før vi satte i gang våre samarbeid om kunst i byutvikling. Det gir kunstprosjektene en mye bedre og bredere forankring.
For å komme dit hen må kommunene ytre et ønske om involvering fra KORO. Og for at det skal skje er man gjerne avhengig av ildsjeler, ifølge Ramberg. Da et skipsverft i Tromsø havn skulle gjøres om til et byområde tok Lisa Hoen, daværende kultur- og idrettssjef i Tromsø kommune, kontakt med KORO med ønske om å integrere kunst i byromsplanene. Med festivalen Nordbyen – ka no? i 2017 testet kommunen ut Tromsøs ulike byrom gjennom midlertidige installasjoner, arrangementer og medvirkningstiltak i samarbeid med kunstnere og beboere.
Ved å bruke byrommet på nye måter var hensikten med Nordbyen – ka no? å påvirke fremtidsplanene og visjonene for utviklingen av området. Det tyske kunst- og arkitektkollektivet Raumlaborberlin bygget blant annet et japansk bad på steinmoloen ved Nordjeteen, hvor publikum kunne sitte i oppvarmet vann under åpen himmel og nyte landskapet, nordlyset og byen fra orkesterplass. Raumlaborberlin, som i dag er en del av arbeidsgruppen for Tromsø kommunes arbeid med kunst i byutvikling, kom til prosjektet med erfaringer fra blant annet Gøteborg. I 2015, på bakgrunn av en workshop med lokalbefolkningen, bygget de en offentlig sauna av gjenbruksmaterialer i havneområdet Frihamnen.
– Saunaen fikk mye oppmerksomhet i media og fagtidskrifter, og den bidro til å sette Frihamnen på kartet som et viktig offentlig rom. I dag er det besluttet at stedet skal utvikles med sauna og offentlig utendørsbad – men ideen kom fra et kunstprosjekt. Det er en annen måte å drive byutvikling på, og en annen måte å drive med kunst i offentlige rom på, sier Ramberg, og forteller hvordan KORO, Tromsø kommune og Raumlaborberlin i disse dager jobber med å ferdigstille en kunst- og byromsplan som skal bli et politisk vedtatt styringsdokument for utviklingen av Tromsø.
– Etter et møysommelig forankringsarbeid er et kunstprosjekt formelt blitt en del av prosessen som leder fram til en større reguleringsplan for et sentralt byområde, sier en tydelig fornøyd Ramberg.
I tillegg til en fem års samarbeidsavtale med Tromsø kommune har KORO også tegnet tilsvarende avtaler med Trondheim og Oslo i utviklingen av henholdsvis Nyhavna og Hovinbyen.
– Vi jobber med flere midlertidige prosjekter nå. Det er viktig for å påvirke planene slik at man får inn permanent kunst i neste fase, og hvor vi kan være med på å finne kunstnere som jobber i mer tradisjonelle kunstneriske formater som skulptur og bilde, understreker Ramberg.
I forbindelse med Hovinbyen er det London-baserte kunstkollektivet Assemble Studio i gang med et forprosjekt som ser nærmere på nettopp Hovinbyen og den pågående planleggingsprosessen i samarbeid med Oslo kommune. Kollektivet, har tidligere vunnet den høythengende Turner-prisen for et liknende prosjekt i Granby Four Streets i Liverpool.
Sans façon er i dag blant de internasjonale og lokale kunstnerne som i samarbeid med Trondheim kommune og KORO skal jobbe frem kunstneriske pilotprosjekter i forbindelse med utviklingen av Nyhavna. Prosjektet er et samarbeid mellom flere sentrale aktører – mellom KORO, kommunen, Trondheim Havn og NTNU.
– Noe av det viktigste som er oppnådd i KOROs satsning så langt er at det er skapt et rom for å jobbe med kunstprosjekter inn mot viktige byutviklingssatsninger, og at det er bygget tverrfaglige og tverretatlige arbeidsgrupper i hver av samarbeidskommunene. I tillegg er det knyttet solide internasjonale og nasjonale kunstfaglige nettverk til prosjektene, som har erfaring med å jobbe i spenningsfeltet mellom kunst og byutvikling. Mye vil kunne skje i tiden som kommer, konstaterer Ramberg.
Hva er hovedutfordringene i møtet mellom kunst og byutvikling?
– I kunstfeltet handler det mye om at kunstnere ikke vil oppfattes som instrumentelle. Kunsten skal være helt fri. Det er en utfordring at mange kunstnere ikke vet hvordan de skal gå inn i byutviklingsoppdrag, og mange oppdragsgivere vet heller ikke hvordan de skal få kunstnerne inn. Det gjør at man vanligvis ikke prøver på det, sier Ramberg.
– Forutsetningen som ligger til grunn for denne satsningen er at man er nødt til å oversette kunstspråket til et planleggingsspråk eller et eiendomsutviklerspråk for å få de til å se verdien. Man må vise planleggere, politikere og utviklere at det er something in it for them.
Hva er et vellykket kunstprosjekt i byutviklingssammenheng for deg?
– Lekeplassen på Strandtorget i Tromsø er et godt eksempel. Den er semi-permanent og vellykket på den måten at den brukes mye og har vært viktig med tanke på å vise folk i Tromsø at kunstnere kan ha en rolle i byutviklingen.
Skjønner innbyggerne at det er kunst?
– Nei, og på en måte er ikke det nødvendig. Men for kunstnerne er det viktig, da får de vist at de også kan spille en rolle. Og nå er vi inne på spørsmålet om hva som er kunst. En veldig dårlig måte å se på kunst på er at det er en leveranse basert på en bestilling. God kunst bryter regler. Kunst kan være hva som helst, og kunst er alltid – når verket er vellykket – noe annet enn du forventer.
KOROs by- og stedsutviklingsprosjekter handler nettopp om å lage noe nytt, skape nye måter å jobbe på, ifølge Ramberg.
– Det er ingen steder i Europa som har så mye trøkk på å få kunstnere inn i planleggingen som her, vi er helt i front når det gjelder disse tingene. Det hadde vært kult hvis dette kunne bli en ny måte å jobbe på, også internasjonalt.