En forestilling om frihet

– Kunsten er ikke mindre fri i fengselssammenheng, tvert imot sørger alle begrensningene for at det åpner seg muligheter. Det å legge opp til et samarbeid mellom innsatte og ansatte, og at de skulle lage noe sammen over tid, var viktig for oss. Ikke minst at de innsatte skulle få være med på å definere sine omgivelser – å skape en alternativ virkelighet, sier Eirin Støen.

Edvard Munch
En forestilling om frihet består av en park med to bygninger. Lysthuset er et nybygg, tegnet og bygget av innsatte. Det er både drivhus, bakeri og forsamlingshus. En tidligere redskapsbod er omdefinert til atelieret Munchs hus. Her finnes bøker om kunst, kultur og natur, og rom for at de innsatte kan drive med kreativt arbeid.

– Edvard Munch har vært en gjennomgående inspirasjon for prosjektet, sier Støen.
Hun har sett til Munch og hans forhold til sine egne hager på Ekely og i Åsgårdstrand. I tillegg til å være reservoarer for inspirasjon og motiver, var hans hager også steder for matproduksjon, og steder han trakk seg tilbake til for selvpålagt isolasjon.

– Vi ville skape et tilsynelatende ubegrenset rom midt i fengselet. Prosjektet bryter med den ellers kontrollerte fengselsarkitekturen, og lar det myke og organiske få ta over. Dette vil komme enda tydeligere frem om noen år når vekstene har fått etablert seg i det nyanlagte og kuperte terrenget, sier Støen.

Samarbeidsprosjekt
En forestilling om frihet har blitt et omfattende samarbeidsprosjekt, spesielt med Rud videregående skole som har egen avdeling i fengselet.

– For flere av de innsatte har arbeidet med prosjektet vært en del av utdannelsen – og de har fått opparbeidet praksis i sine respektive fagområder, forteller Pilgaard.

I tillegg har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bistått med faglig kompetanse i etableringen av den dominerende blomsterengen, og Bærum bibliotek som drifter biblioteket på Ila, holder Munchs hus med bøker.

Men dette prosjektet er for og med de innsatte:
– De innsatte har vært aktive og uvurderlige bidragsytere fra idefase til gjennomføring, sier Støen.
– Sammen har vi iscenesatt en mulighet for å tenke seg ut fra fengselets fysiske begrensninger, et sted uten de konstante visuelle påminnelsene om hvor man faktisk er, sier Jærn Pilgaard.