– Kunsten skal holde internasjonalt, høyt nivå

Livsvitenskapsbygget på 66 700 m2 blir Norges største enkeltstående universitetsbygg, og hjem for et vitalt og tverrfaglig forskningsmiljø. Planen er at bygget skal stå klart innen utgangen 2024. Også uteområdet står foran omfattende endringer. Blant annet skal Gaustadbekken, som i dag ligger i rør på tomta, komme opp i dagen.

Tverrfaglig fokus
Nye måter å tenke på tvers for å finne frem til nye forskningsresultater ligger til grunn for all aktivitet som skal foregå i det nye bygget. Forskningssamarbeidene skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Fag som kjemi, farmasi og livsvitenskap blir samlet i nybygget. Tanken er at et tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft samt økt grad av innovasjon.

Det er knyttet store ambisjoner også til kunstprosjektet KORO er i gang med her. Kuratorene Marte Danielsen Jølbo, Karen Christine Tandberg, Elin Maria Olaussen og Thomas Hestvold skal få prosjektet vel i havn. Kunstbudsjettet for Livsvitenskap er blant de største KORO har operert med, hele 39, 9 millioner kroner.  Hvor starter man arbeidet i et slik kjempeprosjekt?

– Vi har brukt mye tid på å sette oss inn i konteksten som kunsten skal forholde seg til, dette er vi helt avhengige av for å kunne gjøre en god jobb. Det handler om å forstå det faglige arbeidet som skal foregå i bygget, i tillegg til å se på arkitekturen og landskapsarkitekturen. Her har god kommunikasjon med kunstutvalget, som består av representanter fra UiO, arkitekt og Statsbygg, vært svært viktig, sier kurator og prosjektansvarlig Marte Danielsen Jølbo.

Hva er utfordringen i et så stort kunstprosjekt?
– Det er blant annet å finne en god balanse mellom ulike typer kunstuttrykk. I tillegg er det viktig å kunne tenke både stort og abstrakt og konkret og praktisk samtidig. Men først og fremst er det utrolig inspirerende og lærerikt å jobbe i denne konteksten – både med de mulighetene som ligger i livsvitenskapsfeltet og det tverrfaglige, og med den kontekstuelle rammen som universitetet gir, sier Jølbo.

På grunn av prosjektets størrelse og omfang har kuratorteamet forsøkt å identifisere hvilke prosesser som haster, og hva de kan vente litt med.
– Alle avgjørelser behøver ikke tas med en gang. Det er spennende med en slik åpenhet som tillater oss å jobbe prosessuelt de neste fem årene, sier Karen Tandberg.

Slik velges kunsten
Nylig ble det satt i gang lukkede konkurranser for to sentrale områder: en for Allmenningen som går gjennom hele bygget, og en for parken utenfor.

– Foreløpig er det ni kunstnere, både norske og internasjonale, som har kommet med idéer. I januar vil kunstutvalget avgjøre hvilke prosjekter som skal realiseres, forteller Thomas Hestvold. – Disse kunstprosjektene vil bli veldig viktige i arbeidet vårt videre. De er med på å legge premissene for vårt videre kuratoriske arbeid.

Etter hvert vil også kuratorene gi direkte oppdrag til kunstnere og gjøre innkjøp av kunst, men det kommer først senere.
– Vi ønsker å ikke låse alle valg allerede nå, sier Tandberg.

Hva er veien videre nå?
– Mye av vårt arbeid går parallelt med konkurransene og derfor er vi allerede godt i gang med å utvikle andre kunstprosjekter. Vi er helt i startfasen av å utvikle det vi kaller et diskursivt spor: hvordan det kunstfaglige kan bidra til tenkningen som skal skje på Livsvitenskap. Vi ønsker å ta det tverrfaglige prinsippet på alvor og har allerede blitt kjent med ulike fagmiljøer på UiO. Dette har vært veldig givende og vi gleder oss til å fortsette denne dialogen videre, sier Elin Maria Olaussen.