Frisen i toghallen reflekterer togets kjøreretning og det lange rommet. Det er viktig at frisen endrer seg ved at man vandrer i tunellen. Motivene skal vises og forsvinne utifra ulike posisjoner. Stålet står i kontrast med de sorte hullene som til tider fremkaller og oppløser motivene. Motivene er utsnitt fra gamle private fotoalbum og billedarkiv med anonyme personer og flyktige, frosne øyeblikksbilder av himmelen, bølger og drapperier som er tatt med et videokamera. Motivet handler også om fasinasjon for reisen, der landskapet passerer forbi vinduet og blander seg med refleksjoner av medpassasjerer som kommer og går.
Kunstverket består av 332 plater à 2m x 1.5m. Disse platene er likt fordelt på to friser. Hver frise består av 166 rustfrie stålplater. Tilsammen har frisen 100 billedniblede plater (dvs 50 på hver side) De perforerte platene uten motiv har en hullstørrelse på 9mm, mens de med motiv har en hullstørrelse fra 3mm – 12mm. Motivene er fotografier som er bearbeidet på en datamaskin.
