Veggmaleriet i presserommet består av et utall motiver som dels fungerer selvstendig, dels bindes sammen av noen gjennomgående grep. Her er norske fugler og dyr, som skjære, spurv, hare og røyskatt. Det finnes referanser til folkeeventyr, for eksempel trollkjerringa fra Gjete kongens harer, som i Bairds versjon har stått der så lenge at bare beinrestene er igjen. Det finnes norske hus og boligtyper fra Deichmanske bibliotek til Block Watne. Og det finnes motiver hentet fra gullalder maleriet; i parafrasen over De ensomme gamle av Adolph Tidemand har de gamle nå forlatt åstedet. Baird snur om på disse tradisjonelle norske ikonene, og forholder seg aktivt og humørfylt til muralmaleriets historie slik vi kan se det for eksempel i Oslo Rådhus.
Baird forteller også om enkeltskjebner. I Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene ser vi forlatte hytter, soverom med tomme senger og slitne mødre. De flyvende papirene som beveger seg over bildet binder alle de små scenene sammen.
