En fysisk fremstilling av tegn fra det eldste runealfabetet, gamle Futhark, i en ny drakt. Dette alfabetet var et nomadisk tegnspråk for vikingene i Nord – Europa, ofte risset inn i forgjengelig materiale som trestokker og steinblokker. Runene hadde såkalte magiske egenskaper, og til dags dato strides de lærde om den egentlige betydningen av språktegnene i sammensetning. Runene har blitt brukt og misbrukt opp igjennom årene av ulike organisasjoner og ideologer, og i dag holder de fortsatt en tung symbolsk ladning. Titlene baserer seg på en fonetisk omskrivning av de individuelle tegnene, satt opp mot spekulative tolkninger av dets betydning.
