Åpning: Toril Johannessens fotografier hos Politiet og Statens vegvesen på Stord

Toril Johannessens arbeider Unlearning the Hering Illusion, Unlearning the Muller-Lyer Illusion og Unlearning the Poggendorf Illusion er tre bilder i en serie av sju digitale fotografier som viser fargede, mønstrede tekstiler i virkelig størrelse. Hvert design har en klassisk geometrisk optisk illusjon i mønsteret, og informasjonstekster som følger hvert bilde forteller om den spesifikke illusjonen og om slike illusjoners rolle i vitenskapshistorien.

Optiske illusjoner var på 1800-tallet et aktivt vitenskapelig felt der det hersket ulike teorier om hvordan synsbedragene fungerer og hvorfor de oppstår. Flere optiske illusjoner ble oppdaget på denne tiden. En av disse var Müller-Lyer illusjonen som ble oppdaget av den tyske sosiologen Franz Carl Müller-Lyer i 1889. Den består av to like lange linjer med enten innadvendte eller utadvendte piler. Det er vanlig at man ser linjen med utadvendte piler som lengre enn den andre, selv når man vet at de er like lange. Det oppstår en konflikt mellom hva individet opplever på et subjektivt plan og hva objektive målinger viser, noe som Toril Johannessen knytter til forholdet mellom det private og det offentlige rom.

I datidens teorier dreide spørsmålet seg blant annet om hvorvidt det er sansene som tar feil eller om det er hjernen som ikke klarer å prosessere informasjonen riktig. Eksperimenter gjort i ettertid har vist at kulturelle forskjeller kan ha betydning for hvordan og om man oppfatter illusjonene. For eksempel kan folk som har vokst opp i områder med få forekomster av rettvinklete linjer oppfatte illusjonene annerledes enn en som har vokst opp i urbane områder. Mot denne bakgrunnen foreslår Johannessen at det å bli utsatt for arkitektur og billedspråk kan endre oppfattelsen man har av en illusjon, noe som leder opp mot spørsmålet om det å trene opp øyet til å se på andre måter vil kunne bidra til at vi også vil erfare verden annerledes.

Den spesifikke tekstiltypen som mønstrene er inspirert av er en variant av vokstrykk som er kjent både som afrikanske trykk og som Wax Hollandaise eller Dutch Prints. Med utgangspunkt i indonesisk voksbatikk ble denne trykketeknikken på 1800 tallet industrialisert i Nederland for deretter å bli eksportert til Vest Afrika der de har blitt svært populære og siden gjerne betraktes som et uttrykk for afrikansk identitet. Med referanse til tekstilhistorien knytter verket seg til spørsmål om kulturell identitet, global kapitalisme og vestens eksotisering av Afrika gjennom et kolonialt blikk. Verket begrenser seg dermed ikke kun til persepsjonshistorie, men går også inn i systemer som har å gjøre med ulike kulturelle forestillinger. I koblingen mellom disse to ellers ikke relaterte historiene, persepsjonspsykologi og tekstilhistorie, presenterer verket en spekulasjon over om det er mulig å trene øynene sine til å se på andre måter for å dermed kunne erfare verden annerledes. Verket handler på denne måten om det å se og hvordan det å se ikke er nøytralt objektivt, men farget av våre kulturelle tillæringer og bakgrunn.

Toril Johannessen (1978) har mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen. I sin kunstpraksis utforsker hun krysningspunktet mellom kunst og vitenskap, og hennes arbeid har gjerne referanser til vitenskapelig forskning eller vitenskapshistorie. Hun bor og arbeider i Bergen.

Nybygget er et felles kontorbygg for Stord lensmannskontor og Statens vegvesen på Stord, og er 3171 kvadratmeter stort. Det skal huse 73 ansatte og kunne ta imot 100 besøkende per dag. Bygget rommer blant annet kontor, kantine, trimrom, garderober, møterom, tekniske rom og noen spesialfunksjoner for politiet, og er det mest energieffektive Statsbygg har bygget. Det har et energibehov for levert energi på 48 kWh per kvadratmeter kontorareal, og kun 34 kWh per kvadratmeter for bygget totalt. Dette er en tredel av det som er normalt for gode, nye kontorbygg. Behovet for romoppvarming er bare 4,1 kWh per kvadratmeter i året, og for hele bygget tilsvarer dette varmen fra to vanlige panelovner.