Hennes prosjekt for Urbygningen «Still Life #1- 9» er serie fargefotografier som viser ulike objekter fra virksomheten ved NMBU. Objektene er iscenesatte og bildene fremstår som fargerike, dekorative stilleben der gjenstandene inngår i et nærmest surrealistisk univers. Fotografi oppfattes av mange som å være et objektivt sannhetsvitne, men hva slags sannhet som dokumenteres her er høyst uklar. Marte Aas framhever at all forskning er en del av ulike sannhetsregimer som både kan utfordre og utslette hverandre over tid. En forskningsprosess vil alltid bære med seg subjektiv omgang med en objektiv virkelighet. Betrakteren er alltid en del av det hun betrakter. De objektene vi omgir oss med er ikke nøytrale og de forteller ofte potente historier om samtid, ideologi og politikk. Ved å isolere og tydeliggjøre noen av tingene fra NMBU i fotografier vil kanskje en ny historie om universitetet kunne leses. Hennes arbeider baserer seg snarere på et poetisk enn et positivistisk, forhold til tingene. De ni fotografiene er montert som to serier og plassert i sosiale soner foran to av byggets foredragssaler.
