Tildelinger KOM runde 1. 2016

Utvalget som behandlet søknadene, har bestått av kunstner Toril Johannessen, arkitekt Gaute Brochmann, kuratorer i KORO Truls Ramberg og Nora C. Nerdrum. Utvalget har prioritert prosjekter som bidrar til stedsutvikling og byutvikling, og som utforsker relasjonen mellom kunst og bibliotek. Kunstnerisk kvalitet og geografisk spredning har også vært viktig i vurderingen.

I flere av prosjekter som får støtte, involveres kunstnere i utviklingen av byer og tettsteder på nye og utprøvende måter. Noen av prosjektene utforsker hvordan lys og lyd kan brukes for å forme byrom og vekke interesse for steder som er glemt eller oversett, for eksempel plasser og smug. I andre prosjekter skaper scenekunstnere nye opplevelser og forestillinger i bymiljøer. I Vardø skal ti kunstnere skape liv i forlatte lokaler i hovedgaten, og på den måten bidra til å snu trenden med utflytting av folk og arbeidsplasser.

Flere prosjekter er tverrfaglige samarbeid mellom kultur- og byplanavdelinger.

FØLGENDE PROSJEKTER HAR FÅTT STØTTE:

Hendelser på Havna. Cirka Teater, NTNUs Fakultet for arkitektur og billedkunst og Trondheim kommunes byplankontor. Tilsagn: 200.000

I løpet av våren 2016 vil Cirka Teater, NTNUs Fakultet for arkitektur og billedkunst og Trondheim kommunes byplankontor, gjennomføre et samarbeid der de skal undersøke mulighetene knyttet til utviklingen av Nyhavna. Prosjektet skal ende i et større arrangement, hvor byens befolkning inviteres til å oppleve en iscenesatt bydel på en ny måte, og gjøre seg opp tanker rundt bydelens framtid. Det vil også bli lagd en utstilling som dokumenterer prosjektet.

Prosjektet har to deler:

1. I kurset Making is thinking ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, tar masterstudenter tar for seg Nyhavna som eksempelstudie under veiledning fra et fagteam knyttet tilarkitektur (NTNU) og scenografiske iscenesettelser (Cirka Teater). De vil undersøke om de gjennom studier av planene for bydelen og den virksomheten som finnes her pr. i dag, kan foreslå tiltak som ligger langt fram i tid.
2. Hendelser på havna, lørdag 11. Juni 2016. De fleste debattene om byens utvikling foregår gjennom folkemøter, avisdebatter og rundt kafé- og lunsjbord. 11. juni åpnes det for en ny, direkte, drøfting av utviklingen av et byområde gjennom å invitere befolkningen til å oppdage Nyhavna på nytt. Arrangørene vil invitere til opplevelser på ulike punkter på Nyhavna, opplevelser som både peker på og skaper spennende kvaliteter. Gjennom å arkitektonisk og teatralt iscenesette ulike steder, er målet å kunne belyse kvaliteter man bør ivareta, samt peke på muligheter for ny identitet på stedet. Felles for hendelsene vil være å gjøre folk oppmerksom på noe som allerede finnes eller tilføre noe man kan undre seg over, noe rart og overraskende, vakkert eller provoserende. Program: Arkitektoniske og teatrale iscenesettelser ulike steder på Nyhavna:

• Utstilling av NTNUs visjonsprosjekt
• Skattejakt som leder publikum gjennom hele Nyhavna
• Å oppfordre publikum til å gi tilbakemelding om verdiene som finnes og bør utvikles på området.

 

Bardufoss Videregående skole. Troms fylkeskommune. Tilsagn: 500.000 kroner.

Kunstprosjektet ved Bardufoss videregående skole vil bestå av to deler: permanente kunstverk og et midlertidig kunstprosjekt som vil engasjere elever og ansatte ved skolen. Overordnet idé for det permanente kunstprosjektet er å ta utgangspunkt i tre som et tradisjonelt og bærekraftig materiale, og skogen som et arketypisk element og symbol på den hemmelige og naturlige verden truet av urbaniseringen og klimaendringene. Mattias Härenstam vil bli engasjert for hovedprosjekt og skal skape et stedsspesifikt kunstverk. Som kunstner har Härenstam vist stor forståelse og følsomhet for tre som materiale, og behersker det både gjennom skulpturer og tresnitt.

Ingeborg Annie Lindahl vil gjennomføre et ideverksted hvor elever og ansatte får mulighet til å delta i utviklingsfasen av det midlertidige kunstprosjekt. Gjennom en serie lekende og utfordrende øvelser vil deltagerne bli utsatt for å tenke nytt, være kreativ og gjøre koblinger mellom faktakunnskap og nye perspektiver.

Andre del består av at kunstneren ferdigstiller et midlertidig kunstverk basert på ideverkstedet, med utgangspunkt i ”Oblique Strategies (Over One Hundred Wortwhile Dilemmas)” av Brian Eno og Peter Schmidt.

Lindahl har de senere årene laget flere midlertidige, stedsspesifikke verk med store kritt-tegninger laget på stedet. Hensikten er å utforske hvordan dominerende ideologier former vår virkelighetsforståelse, tegningenes visuelle form blir en blanding av undervisningsestetikk og nasjonalromantikk.

 

Baksalen Skole. Hammerfest kommune. Tilsagn: 400.000

Hammerfest kommune planlegger at nye Baksalen skole med tilhørende uteområdet skal fungere som nærmiljøanlegg og knutepunkt for befolkningen i bydelen Baksalen og for befolkningen i Hammerfest sentrum. Det er i disse to delene av byen størstedelen av byens minoritetsbefolkning er bosatt og behovet for å skape et inkluderende og levende miljø har vært utslagsivende for utformingen av skolen. Den er tilpasset varierende bruk på dag- og kveldstid, og sambruk med kultur, idrett og nærliggende skiløyper vintertid er vektlagt.

Første del av kunstprosjektet består av en relokalisering og reaktivering av Inger Sitters maleri Komposisjon i gult. Maleriet skal plasseres i den mest åpne delen av skolen, ved hovedinngangen og administrasjonen. I kunstprosjektets andre del skal det oppføres et nytt, abstrakt maleri på en høy betongvegg som går gjennom flere etasjer, innvendig i skolebygningen.

Komposisjon i gult er et sentralt verk i Inger Sitters produksjon, og er av nasjonal, kunst- og kulturhistorisk verdi. Verket er tett knyttet opp mot moderne, norsk industrihistorie. I etterkrigstiden var det fiskeindustrien som drev utviklingen av Hammerfest og Nord-Norge. Findus, med Harald Throne-Holst i spissen, vektla ideer om at kunst og kultur kan skape bedre arbeidsforhold og gi en positiv utvikling for bedriften og samfunnet.

Gjennom å sette Komposisjon i gult i dialog med et nytt kunstverk ønsker kuratoren å kaste et fremtidsrettet og historisk blikk på stedet. Komposisjon i gult (3,18 meter høyt x 9,90 meter bredt) består av ni paneler og ble malt i perioden 1961-1962. Arbeidet var et bestillingsverk fra fabrikkeier Throne-Holst og var opprinnelig plassert på fondveggen i kantinen til det som den gang var Nord-Europas største og mest moderne fiskefiletfabrikk – Findus i Hammerfest.

 

Kulturøya, LÈVA Urban Design AS i samarbeid med Stavanger Kommune. Tilsagn: 100.000 kroner.

Øya Sølyst skal utvikles som en kulturøy, hvor kunst og natur kobles sammen til en ny attraksjon i Stavanger.

Sølyst har vært besøksøy for Stavangers befolkning, for allment friluftsliv og for kommunikasjon mellom Ryfylkeøyene og fastlandet. Formålet med Kulturøya er å gjenreise Sølyst som allmenn besøksøy, og aktualisere stedet, dets historie og stedlige verdi. Relasjonen mellom Sølyst og Stavangers byrom, kystlinje og urbanitet tilfører interessante kvaliteter og muligheter for utviklingen av stedet. Ofte er Stavanger by bare et kort stopp for turister og besøkende som deretter fortsetter turen ut til den egentlige hovedattraksjonen: naturen og Prekestolen. En sammensmelting av de urbane kvalitetene i Stavanger sentrum og den stille, mediterende naturen i friområdet på Sølyst vil åpne opp øya for både turister og lokal befolkning.

Det skal være rom for utprøving og nytenking innenfor kunst, arkitektur og design i utviklingen av øya. Kulturøya er en langsiktig satsing, hvor det ønskes over tid å skape en attraksjon som skal by på alt fra sterke sanselige kunstopplevelser i stille naturskjønne omgivelser, til større sosiale arrangementer på slettene, som fremmer kulturmiljøet i Stavanger. På kulturøya skal man kunne oppleve alt fra kunstinstallasjoner til matkultur til kulturhistorie. Prosjektet skal involvere og engasjere både befolkningen, private og offentlige aktører og ulike næringsaktører.

De planlagte hovedgrepene på kulturøya består av tre hovedelementer:

• Stien med natur-installasjoner som vil være en åpen tilgjengelig natursti hele året.
• Kulturpaviljonger som vil kunne benyttes til utstillinger, ideverksted, midlertidige arbeidsplasser for kunstnere, mat- og andre kulturarrangementer.
• Åpne sletter som vil kunne romme større utendørs kulturarrangementer.

 

Lyskunst til Odda. Tilsagn: 245.000

Odda er delt i to: En relativt tett del med tradisjonell bystruktur og bygårder, eldre bygninger og en trivelig gågate, og Smelteverkstomta som er like stor som resten av sentrum. Der kan man få inntrykk av å være i en spøkelsesby, med store, forlatte bygninger og tomme flater. Men det skjer mye mer her enn førsteinntrykket skulle tilsi: Det er nå over 30 små og store bedrifter i området. For å synliggjøre alt som skjer på Smelteverkstomta har kommunen fått utarbeidet en lyssettingsplan som vil bidra til å gi de som bruker og besøker området en bedre opplevelse. Det er også planlagt lyskunstprosjekter, og ett av disse skal binde de to områdene – «gamle sentrum» og Smelteverkstomta – sammen.

Prosjektet vil være midlertidig, og organiseres i forbindelse med litteraturfestivalen i oktober 2016. Kunstner vil være HC Gilje, og prosjektet kurateres av Marit Justine Haugen, i samarbeid med Jorunn Monrad.

Kristiansand kunsthall/Kristiansand Folkebibliotek. Tilsagn: 250.000.

Kristiansand kunsthall og Kristiansand folkebibliotek deler bygning og planlegger en serie kunstprosjekter til sine felles lokaler. Prosjektet vil foregå i ulike deler av bygningen, gjennom å aktivisere foajé-området i bygningens fjerde etasje med midlertidige og permanente prosjekter, utvikle et permanent offentlig kunstverk i en planlagt utvendig heis, og utvikle midlertidige og permanente kunstprosjekter i bibliotekets voksenavdeling for skjønnlitteratur i 2. etasje.

Kristiansand Kunsthall er en av byens eldste kulturinstitusjoner, grunnlagt som Christianssands kunstforening i 1881. Kunsthallen ligger sentralt plassert på torget, på toppen av Kristiansand folkebibliotek.

I 2014 inngikk kunsthallen og folkebiblioteket en samarbeidsavtale der målet er å utvikle Kristiansand folkebibliotek og Kristiansand Kunsthall til en arena for kunst og litteratur i Agder-regionen. Huset skal være en arena som er attraktiv for landsdelens arrangører av litteraturformidling, kunstformidling og samfunnsdebatt.

Prosjektet vil styres av følgende målsettinger:

• Undersøke spørsmål om hva litteraturen og litteraturopplevelsen kan tilføre kunsten, og hva kunsten og kunstopplevelsens rom kan tilføre biblioteket.
• Lete etter skjulte aspekter i forholdet mellom kunst og litteratur
• Utvikle permanente og temporære kunst/litteratur/biblioteks-prosjekter i tilknytning kunsthallens foaje, bibliotekets skjønnlitterære avdeling og planlagt utvendig glassheis.
• Utvikle og utfordre bevisstheten om samtidskunsten/samtidslitteraturens potensial i den offentlige samtale.
• Undersøke hvordan vi forholder oss til utstillingsrommet og biblioteket, med disse institusjonenes forventninger og regler, både for hva som skal foregå der, og hvordan publikum skal forholde seg til dem.
• Bryte ned forestillingen om en motsetning mellom lokale, nasjonale og internasjonale forestillinger om kunst i offentlig rom.
• Utfordre forestillingen om hva offentlig kunst kan være i et globalt og mangfoldig samfunn.
• Skape en positiv selvbevissthet om det offentlig roms betydning i Kristiansand og gjøre biblioteket og kunsthallen til en unikt møteplass for offentlig samtale om kunst og litteratur på Sørlandet.

 

Kunst og teknologi i byutvikling i Tromsø. Tilsagn: 400.000.

Tromsø Kommune utarbeider et kunstprosjekt hvor kunst og teknologi knyttes opp mot utvikling av byens utearealer. Målet er å utforske hvordan ny teknologi kan brukes til både å skape og formidle kunst i offentlige uterom. Prosjektet er knyttet til en større satsning på utearealene i Tromsø sentrum som skal rustes opp over en fireårsperiode. Prosjektet har fått tittelen Transportnett Tromsø.

Gjennom prosjektet skal kunsten være med på å forme byrommene og reaktualisere gamle byrom, for eksempel plasser og smug, blant annet gjennom tidsbegrensede kunstprosjekter

Det er ønskelig at kunstprosjektet skal skape refleksjon omkring Tromsøs posisjon som arktisk hovedstad og internasjonal by. Byens voksende kunstmiljø og institusjoner som Kunstakademiet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Kunstforening og de to kunstnerdrevne galleriene, Kurant og Small Projects, skal også synliggjøres som en del av byutviklingen. Tromsø Kommune er også valgt ut av Norsk Design og Arktitektursenter til å være pilotkommune i prosjektet «Levende lokaler: Nye tanker i tomme bygg». Planen er å koble kunstprosjektet opp til dette pilotprosjektet, for eksempel gjennom aktivering av fasader eller opprettelse av nye møteplasser.

Etter opprettelsen av Kunstakademiet i Tromsø har det oppstått en utveksling mellom kunstscenen i byen og elektronikascenen. Til pilotprosjektet skal det tas i bruk Beacon-teknologi. Beacons benytter bluetuooth-teknologi for å sende ut informasjon til de som har installert en app på telefonen og godkjent at de ønsker å bruke teknologien. Beacons er allerede tatt i bruk av kommersielle aktører, og museer og gallerier er i ferd med å ta i bruk teknologien, først og fremst til formidling. Beacons festes på steder rundt i byen, det være seg bygninger eller kunstverk. Slik kan man formidle kunst eller legge inn for eksempel et lydverk/lydinstallasjon som avspilles på det stedet man passerer.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med spillselskapet Pluspoint, og Tromsø kommune vil invitere seks kunstnere til å produsere nye kunstverk i 2017, ved hjelp av denne teknologien. Målet er at verkene skal aktivisere og utvikle deler av byen som er glemt eller oversett.

 

Fremtidens lekeplass. Kunstner Pelle Brage i samarbeid med Kristiansand kommune, Vest Agder Fylkeskommune og Universitetet i Agder. Tilsagn: 100.000

Fremtidens Lekeplass vil være en diskusjon og visualisering av om det mulig å tilrettelegge en lekeplass som avspeiler visjoner for fremtidens samfunn. Prosjektet vil representere mange forskjellige ideer og vise muligheter og problemstillinger på en skulpturell måte.

Prosjektet skal ses som et innspill til Kristiansand Kommune – som gjennom et løpende samarbeide vil delta i diskusjoner om det innsamlede materiale. Universitet i Agder vil bidra til prosjektet med faglig rådgivning.

Gjennom intervjuer med en ulike mennesker vil kunstneren samle visjoner for vårt samfunn. Hvor skal vi hen og hvorfor? Undersøkelsen vil fungere som en stafett i nærmiljøet – hvor det ene møtet fører til det neste. Representanter for forskjellige politiske partier, ledende personer innenfor næringslivet, pedagoger og forskere, er blant dem som vil bli intervjuet. Skisser til det endelige prosjektet vil være tegninger, tekster, fotografier, illustrasjoner og skulpturelle modeller som utvikles sammen med intervjuobjektene.

Forprosjektet avsluttes med en utstilling hvor alt utarbeidet materiale vises frem. Etter endt forprosjekt er målet en konkret oppførelse av prosjektets resultater på en offentlig plass eller lignende i Kristiansand. Målet er at prosjektet skal bli et innspill i samfunnsdebatten og nå ut til mange ulike mennesker.

 

Kunstprosjekt til Teaterhuset Verdal. Tilsagn: 250.000

Et nybygg til Nord-Trøndelag Teater skal bygges på Minsaas Plass, midt i Verdal sentrum. Teaterhuset vil gi Verdal kommune et signalbygg som befester og forsterker kommunens kulturelle tyngde, og vil gi regionen et nødvendig løft til fremtidsrettet utvikling. Verdal vokser og dette har ført til at behovet for sosiale møtesteder både innendørs og utendørs også har vokst. Kommunen jobber blant annet for å trekke mennesker til sentrum gjennom å legge til rette for sosiale opplevelser, kultur og handel.

Teaterbygget vil inngå i en kulturakse på 300 meter gjennom sentrum bestående av bibliotek, kino, Tindved kulturhage med kulturnæringshage, teaterutdanning, kulturskole og Ungdommens hus.

Kunstprosjektet til nybygget skal skape nysgjerrighet hos byens befolkning, og åpne opp for at også de som ikke er hyppige brukere av teatret forbinder bygget med en visuell opplevelse.

 

Sails, Fish racks & Nets. Lebesby kommune. Tilsagn: 95.500.

Lebesby kommune med ca. 1400 innbyggere ligger på halvøya Nordkyn, det nordligste punktet på det norske fastlandet. Det livlige tettstedet Kjøllefjord er kommunens administrasjonssenter. Forprosjektet vil ta sikte på å definere mulige kunstneriske refleksjoner over den enestående kystkulturen i form av både innendørs- og utendørsverker/-installasjoner av høy kvalitet på grunnlag av et forskningsverktøy vi kaller «det narrative biblioteket over kystkulturen på toppen av Norge».

Kystkulturen er et fenomen i konstant forandring. I det at det er umulig å definere noen tradisjonell, «ekte» form for kystkultur, ligger et enormt potensial for kunstnerisk refleksjon, siden kunstnere er representanter for en estetisk praksis som hele tiden utvikler seg, og viser en bredere forståelse for forandringens positive sider. Når vi ser på kunstneriske inntrykk fra den nordnorske kystkulturen, kan vi definere tre redskaper som forteller historien om et helt land og dets tusenårige utveksling innen handel og kultur: seil, hjeller og fiskegarn. Disse tre redskapene står også for stabilitet i endringsprosessen som kalles modernisering. Prosjektet består av utvikling av et konsept som bidrar til å åpne for et nytt, kunstnerisk perspektiv på disse tre redskapene ved å trekke lokalbefolkningen inn i prosessen. Målet er at prosjektet skal munne ut i definisjoner på hvordan disse symbolene for en unik kystkultur kan overføres til kunstneriske uttrykk.

Uttrykkene skal materialisere seg i form av installasjoner i det offentlige rom (både innen- og utendørs) som henviser til de tre symbolene på fiskevær og tettsteder på Nordkinn. Første ledd i prosessen består i å utvikle et «narrativt bibliotek over kystkulturen på toppen av Norge». Det skal dokumentere følelser og refleksjoner lokalbefolkningen forbinder med disse tre symbolene, som dokumenteres i form av intervjuer. Disse subjektive og helt sikkert svært forskjellige kommentarene vil danne et grunnlag for kunstnere og gjøre det mulig å unngå «importerte» begreper som mangler klangbunn i den lokale offentligheten. Til gjengjeld kommer bruken av lokale perspektiver til å gjøre det mulig for innbyggerne på Nordkinn å se på de fremtidige kunstverkene som relevante for deres synspunkter og for lokale forhold.

Slik vil kunstverkene bli en viktig demokratisk møteplass i det offentlige rommet, en arena som stimulerer til offentlig ordskifte, som er åpen for alle. De vil egne seg både til bruk i undervisning og til sosiale formål og understreke viktigheten av å fortelle historien til et sted i konstant endring.

 

Mellemrum Encounter – Moss. Scenekunst Østfold v/ Østfold kulturutvikling. Tilsagn: 100.000

Scenekunst Østfold har invitert den danske kunstneren Kitt Johnson til å lede prosessen for å skape og gjennomføre en Mellemrum Encounter i Moss. Dette bygger på konseptet til Mellemrum- festivalene som Johnson har gjennomført fire ganger i København. Resultatene skal vises under NonStop International Theatre Festival i september 2016, og blir en videreføring av Scenekunst Østfolds arbeid med innovativ kunst i det offentlige rom i Moss. Prosjektet skal skape unike opplevelser som stimulerer innbyggere til å gjenoppdage det ekstraordinære i det tilsynelatende ordinære.

Mellemrum Encounter tar form av guidede byvandringer i to forskjellige områder av bysentrum over to helger. Under hver byvandring møter publikum tre forskjellige kunstneriske aksjoner. Scenekunstnere, billedkunstnere, performancekunstnere og en forfatter skal velge eget sted og utforme sin aksjon i respons til samtidens Moss. Dette vil skje under et ti-dagers «laboratorium» i mai under ledelse Johnson. Områdene hvor kunsten skal finne sted, er spesielt utsatt for byens endringsprosesser på forskjellige måter – som for eksempel Nyquistbyen, hvor noen av byens eldste hus skal fjernes for å gi plass for ny togstasjon og tunnel under sentrum.

Deltagende kunstnere er Kurt Johannessen, Yvonne Wiche Levinsen, Agnar Lirhus & Camilla Wexels Riser, Kate Pendry, Hilde Ingeborg Sandvold, og Verk Produksjoner. Byplanavdelingen i Moss kommune er også samarbeidspartner i prosjektet.

 

KOMAFEST. Samarbeidspartnere: Nordnorsk Kunstnersenter, Rom for Kunst og Arkitektur, Varanger museum, Vardø Restored. Tilsagn: 500.000

Komafest er et prosjekt der ti kunstnere/kunstnergrupper inviteres til å skape liv på innsiden av ti tomme butikklokaler i Strandgata i Vardø. De slitte og mørke butikklokalene fremstår som åpne sår og en stadig påminnelse om nedgangstidene byen har vært gjennom. I løpet av noen hektiske uker sommeren 2017 skal man skape en gate som møter mørketiden med lys i vinduene og interessante aktiviteter bak vindusrutene. En tur langs gaten skal gi en kunstopplevelse i form av illusjoner om en levende handlegate. Hensikten er å se på konsekvensene av sentralisering og hurtige økonomiske omveltninger.

Andre samarbeidspartnere i prosjektet er: Nordnorsk Kunstnersenter og Rom for Kunst og Arkitektur, Varanger museum, Vardø og stedsutviklingsprosjeket Vardø Restored. Pøbel er kunstner og kurator.

 

Gimle Park & Skulptur. Tilsagn: 400.000

Gimle Park & Skulptur er et samarbeidsprosjekt som søker å revitalisere den gamle hagen til Gimle Gård i Kristiansand som uterom gjennom bruk av kunst. Det er initiert av billedkunstnerne Ann-Cathrin November Høibo, Jan Freuchen, Linn Pedersen og Anders Smebye. Prosjektet skal bidra til et voksende lokalt kunstmiljø, og påvirke den offentlige kunstdebatten i Kristiansand.

Skulpturparken vil konsentreres til bartresamlingen i arboret i den botaniske hage, et område som stilles til full disposisjon av Agder Naturmuseum. Alle deltagerne vil lage nye stedstilpassede kunstverk som utfordrer det klassiske skulpturbegrepet med sine ulike funksjoner og relasjonelle utrykk, i samhandling med den botaniske hagens utforming og historie.

I tillegg til kunstnerne som har initiert prosjektet vil følgende kunstnere bidra: Sverre Gullesen, Monica Winther, Tiril Hasselknippe og Anders Dahl Monsen. Et spekter av arbeider vil inngå: Et botanisk prosjekt (Monica Winther), en paviljong (Jan Freuchen), en kombinert pizzaovn og ølbar (Smebye/Monsen), et hagestudio (Linn Pedersen), organiske tekstile skulpturer (Ann Cathrin November Høibo), støpte vannreservoarer (Tiril Hasselknippe), og en pidestall for skiftende skulpturer (Sverre Gullesen). Skulpturparken vil stå fra april 2016 til januar 2017. Flere arrangementer vil gå av stabelen i forbindelse med prosjektet og det skal utgis et magasin med blant annet fotografier av skulpturhagen og nyskrevne tekster fra inviterte skribenter.