En rekke kunstnere og ledere for kunstinstitusjoner over hele verden, har gått sammen om å skrive denne appellen til støtte for oppføringen av minnestedet Memory Wound av Jonas Dahlberg på Sørbråten.
Installasjonen av Jonas Dahlbergs kunstverk Memory Wound på Sørbråten har i den senere tid ført til opphetet debatt. Minnesmerket skulle opprinnelig ha stått ferdig i 2015, men har nå blitt et opprivende juridisk stridsspørsmål som kan stanse gjennomføringen av det viktigste offentlige kunstverket i Norden i vår tid og en sentral manifestasjon mot terrorisme. Det er ikke overraskende at utformingen av et minnested skaper debatt. Slik vil det alltid være fordi det er sterke følelser involvert – hensikten er å holde minnene i live, og minnene er smertefulle. Debatten er ikke et problem, den er en viktig del av prosessen, en strategi for å håndtere det som skjedde.
Hensikten med minnesmerker er nettopp å bevare et minne; å leve med det gjør det mulig for oss å bearbeide det. Over hele verden har minnesmerker vist seg å ha en samlende funksjon, ikke bare nasjonalt, men etter hvert også i lokalmiljøet. Hva ville skje hvis vi lot være å opprette minnesmerker fordi vi var redde for at de ville gjøre oss opprørte? Hva slags samfunn ville det skape?
Jonas Dahlbergs design er et av de mest kraftfulle kunstverkene i Norden. Memory Wound er en flenge i grunnfjellet, et sår i naturen. For turgåere på gangstien er det et fredfullt og vakkert sted for ettertenksomhet mellom vann og berg. Jonas Dahlberg tvinger oss til å se innover, bort fra øya, så vi kan omfavne den store sorgen vi har inni oss.
Kunstverket har allerede gjort inntrykk på mennesker over hele verden. Det har blitt publisert i aviser og bøker og diskutert på arbeidsplassen og rundt middagsbordet. Grunnen er at det på en så gripende måte fanger hendelsen det skal minne oss om, samtidig som det tilbyr et sted hvor vi kan takle sorgen. Det er nettopp det kunst kan være i stand til: å gi oss et følelsesmessig forhold til hendelser som er så brutale at de er umulige å forstå.
I denne debatten er det viktig å huske at det ikke er kunstverket som er brutalt, men handlingene det skal minne oss om. Å stanse et slikt kunstverk er å redusere betydningen av selve hendelsen. Det er å nekte mennesker adgang til deres egne følelser, nekte å tilby refleksjon over verdien av et demokratisk samfunn.
Vi appellerer til norske myndigheter om å ha mot til å la Memory Wound bli et verdig sted for å lege sårene ved å bearbeide dem snarere enn å undertrykke dem.
Miroslaw Balka, kunstner Warszawa, og opphavsmann for monumentet over Estonia i Stockholm
Daniel Birnbaum, direktør Moderna Museet Stockholm
Konrad Bitterli, vice-direktør Kunstmuseum St.Gallen
Iwona Blazwick, direktør Whitechapel Art Gallery, London
Ina Blom, professor, IFIKK, Institutt for filosofi, ide- og kulturhistorie og klassiske språk, Oslo Universitet
Mikkel Bogh, direktør Statens Museum for Kunst, København
Manuel Borja-Villel, direktør Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid
Gerard Byrne, kunstner, Dublin
Lauren Cornell, kurator New Museum, New York
Florence Derieux kurator Centre Pompidou Foundation Paris og New York
Claire Doherty, direktør Situations, Bristol
Olafur Eliasson, kunstner, Berlin
David Elliott, kurator, tidligere direktør Mori Art Museum, Tokyo
Charles Esche, direktør Vanabbe Museum
Dora Garcia, kunstner og professor i billedkunst, Kunstakademiet Oslo
Eva Gonzales Sancho, kurator, tidligere direktør för FRAC Bourgogne
Leevi Haapala, direktør Kiasma, Hesinki
Tone Hansen, direktør Henie Onstad Kunstsenter, Oslo
Sofia Hernandez Chong Cuy, kurator CPPCA (Art and Ideas from Latin America), New York
Alfredo Jaar, kunstner, New York
Hicham Khalidi, assosiert kurator Fondation d’entreprise Galeries Lafayette, Paris
Magdalena Malm, direktør Statens Konstråd, Stockholm
Chus Martinez, kurator Institute of Art at FHNW Academy of Art and Design, Basel
David Neuman, direktør Magasin 3, Stockholm
Isabella Nilsson, direktør Göteborgs konsthall
Lars Nittve, senior rådgiver M+, Hong Kong
Marit Paasche, kunsthistoriker, museumskurator og kunstkritiker
Ann Pasternak, direktør Brooklyn Museum
Laura Raikowitz, direktør Queens Museum
Mats Stjernstedt, kunstnerisk leder Kunstnernes Hus, Oslo
Kjetil Trædal Thorsen, grunnleggende partner Snøhetta, Oslo
Nato Thompson, chief kurator Creative Time, New York
Sabrina van der Ley, avdelingsdirektør Samtidskunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
Philippe Vergne, direktør MOCA, The museum of contemporary art Los Angeles