- Kunstneren Jonas Dalberg stiller seg uforstående til anklagen om plagiat, og fastholder at han aldri har sett masteroppgaven til Kristin Rønnestad, sier KOROs direktør Svein Bjørkås.
- At begge har samme idé - her kløften som et sår i et landskap - som utgangspunkt, medfører ikke at det foreligger et plagiat, sier advokat Astri M. Lund, spesialist på opphavsrett og KOROs rådgiver i saken i 2014.
Kristin Ulrikke Rønnestad gjentok i NRK i går sin påstand om at Jonas Dahlberg har benyttet hennes masteroppgave som utgangspunkt for sitt forslag til minnested i Hole.
– I møtet med Rønnestad og hennes advokat i 2014 redegjorde jeg for Dahlbergs svar på anklagen, og pekte på at Rønnestad i sin masteroppgave – i likhet med Dahlberg – hadde anvendt konseptuelle, estetiske og språklige elementer som må anses som et internasjonalt fellesgods innenfor kunst og litteratur knyttet til minnesmonumenter og minnesteder, sier KOROs direktør Svein Bjørkås.
– Dette fellesgodset preget også KOROs kunstplan for minnestedene etter 22. juli. Jeg brukte to eksempler for å illustrere dette poenget. For det første viste jeg bilder av kjente minnesteder og monumenter som har kløfter i terrenget som konseptuelt hovedgrep. I tillegg til verkeksemplene, fortalte jeg at Jonas Dahlberg har tilbragt og fortsatt tilbringer alle sine somre ved Kungskluftan i Fjällbacka. Den har inspirert flere kunstnere, heriblant Astrid Lindgren. Dette var relevant fordi Dahlberg i sin redegjørelse for utgangspunktet for utformingen av verket, henviser til betydningen av følelsesmessige erfaringer fra sitt eget liv – da han utarbeidet ideen til verket hadde han nettopp mistet sin far. Som det andre eksempelet på fellesgodset rundt minnesteder viste jeg til slektskap i språk og begreper mellom Rønnestads arbeid og konkurransematerialet i KOROs utlysning av prekvalifiseringen og konkurransen. Jeg oppfattet møtet som nøkternt og saklig, sier Svein Bjørkås.
Daværende partner i Grette, advokat Astri M. Lund, er spesialist på opphavsrett og var KOROs rådgiver i saken. Hun var også tilstede på møtet med Rønnestad og hennes advokat i 2014.
– Svein Bjørkås hadde med seg og viste flere eksempler på det å bruke en kløft i terrenget som et virkemiddel i et minnested. Dette gjorde han for å vise at en kløft ikke er en original idé, men et kjent virkemiddel. Den er fri for alle å utnytte.
Vi sammenlignet deretter Rønnestad og Dahlbergs forslag. Plasseringen for minnestedet var allerede gitt, så det var likt for begge. Vi viste deretter at de to hadde helt ulike tilnærminger.
Rønnestads kløft skar gjennom odden langsetter ut mot spissen, slik at man skal bevege seg gjennom kløften og se sjøen og til slutt Utøya. Ved enden mot sjøen er det lagt en plattform i form av en trekant, med en annen trekant hvor det er tenkt plassert minneplaketter.
Dahlbergs kløft går på tvers av odden og ned i sjøen, slik at bunnen av kløften er preget av vannspeilet som dekker hele bunnen av kløften. Man skal bevege seg oppover i terrenget (ved siden av, ikke i kløften) på fastlandssiden; på denne siden er det hugget inn en plattform der man kan gå inn og se over på navnene som er skåret inn i den andre siden. Adskillelsen viser at man ikke kan nå dem.
For meg er det to diametralt forskjellige måter å tilnærme seg ideen på, og da blir det ikke interessant om han har sett eller ikke sett hennes forslag – for hans grep om og bruk av kløftideen er uansett vesensforskjellig fra hennes. De to forslagene formidler ulike budskap, i det ene ledes du fram gjennom kløften og i det andre skiller kløften deg fra – og det er to helt forskjellige omgivelser dette skjer i.
Det er viktig å forstå at opphavsretten ikke gir vern for en kunstnerisk idé, men for et kunstnerisk verk – altså det uttrykket ideen gis i verket. At begge har samme idé – her kløften som et sår i landskapet – som utgangspunkt, medfører ikke at det foreligger et plagiat. Avgjørende er hvordan ideen uttrykkes i den kunstneriske formen. For at det skal foreligge et plagiat må det som er det originale uttrykket som preger det eldre verket, prege det senere verket.
Dette var kjernen, og vi fremla vårt syn. Det var en helt rolig tone i møtet. Rønnestad mener at hun er blitt behandlet arrogant. Jeg vet ikke hva hun konkret refererer til, men jeg tenker at en redegjørelse som dette kan oppleves som belærende, og dermed arrogant, sier Astri M. Lund.
Partner Øystein Flagstad i advokatfirmaet Grette har sett på saken på nytt etter at den kom opp igjen i går, og legger til:
– Vi har sett på vurderingen som Lund gjorde den gangen, og vi deler hennes oppfatning. Vi mener at det verket som Dahlberg har laget har et helt annet kunstnerisk uttrykk enn Rønnestads – selv om samme ide ligger til grunn. Det er det konkrete kunstneriske verket som er vernet, ikke å ha samme ide som utgangspunkt, sier Flagstad.
Slotnæs og Rønnestads oppgave kan sees her: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/230726
Jonas Dahlbergs vinnerutkast kan sees her: https://koro.no/content/uploads/2015/12/Minnesteder-Jonas-Dahlberg.pdf