Til seminaret, som fant sted i Nasjonalmuseets auditorium i Kristian Augusts gate 23 mandag 19. januar, hadde KORO invitert to fremtredende forskere innen dette feltet.
Siri Meyer er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og hennes bok Kunst og etikk. En innføring publiseres i april. Hun begynte sitt innlegg med å vise et fotografi av Tom Sandberg. Motivet er et lite barn som ligger man ansiktet ned i sanden på en strand.
Dette bildet er fra 1995, men fikk en ny betydning i 2004 på grunn av tsunamien. Og når noen da ikke lenger ønsker å ha dette bildet, hva skal man si, spurte Siri Meyer.
Meyer gjorde rede for endringer i forståelsen av billedkunst opp gjennom tidene, og hvordan vi for eksempel gjennom Pseudo-Dionysos (500 f. kr) ble introdusert til skillet mellom et bilde og det bildet viser.
– Om man ikke er vant til å omgås bilder og kunst, vil man ha andre tanker og reaksjoner på et bilde, enn vi som er vant til det vil ha.
Meyer viste er rekke eksempler, som Richard Billinghams fotografi av sin egen far, kalt Ray’s a Laugh (1993). Motivet viser en eldre mann på gulvet inne på et slitent toalett, ute av stand til å ta hånd om seg selv og med buksesmekken åpen.
– Dette fotografier førte til en stor debatt om bildet skulle ha vært publisert, og om mannen – som også er fotografens far – skulle ha vært beskyttet. Debatten viste også at vi mangler begreper for å diskutere etikk innen bildekunst, og kritikerne endte opp med å argumentere med at det var et dårlig bilde, eller sosialpornografi.
Men Myer minte om at det er sjelden man kan se på et bilde isolert, man trenger en kontekst.
Billingham hadde også fotografert sin mor og sin bror, og noen av bildene var veldig rørende.
Og plutselig blir diskusjonen mer kompleks, og handler også om å få fram andre typer grupper, fortellinger og erfaringer i offentligheten.
Seminarets andre innleder var Tore Slaatta, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har gjennomført en undersøkelse blant forfattere og visuelle kunstnere (Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen), om hvordan de vurderer ytringsfriheten i Norge. Slaatta begynte med å redegjøre for den juridiske konteksten.
– Det er den politiske ytringsfriheten som er spesielt vernet i §100, og også kunstneriske ytringer når de er politiske. Men kunst er ikke nevnt spesielt, sier Slaatta.
Han forteller at han i sin førte vurdering av tallmaterialet fra undersøkelsen, ikke så på funnene som spesielt markante. Men senere endret han syn.
– Når for eksempel 18 % svarer at 22. juli har endret deres oppfatning av kunstens rolle i samfunnet – er det da mange eller få? Jeg tenkte først at det var lite, men har endret syn; En av fem er ganske mange.
Etter en kort paneldebatt, og spørsmål fra salen, ble også KOROs nye nettsider lansert. På nettsidene kan man blant annet lese om 1000 ulike kunstverker som er under utvikling eller nylig avsluttet. Nettsidene vil bli kontinuerlig utvidet til å også inkludere eldre kunstprosjekt.
