Da kurator Nora Ceciliedatter Nerdrum skulle velge kunst til Den norske ambassaden i Helsingfors, ønsket hun å få til en historiefortelling gjennom bildene.
Tekst: Therese Tungen
– Jeg snakket både med ambassadør Jørg Willy Bronebakk og Fredrikke Schrumpf, som har ansvaret for kunsten ved de norske utenriksstasjonene, forteller hun.
– De var begge opptatt av at kunst kan være med på å få i gang samtaler og bidra til nye refleksjoner. Ambassaden er et sted hvor folk fra ulike nasjonaliteter kommer, og hvor en del vanskelige samtaler finner sted. Så jeg ønsket å finne noe som ikke bare glir inn i miljøet, men noe som man legger merke til og tenker, jøss, hva er det for noe? Jeg ville ha noe som skapte litt uorden i de ellers ordnede omgivelsene. Samtidig kunne ikke kunsten være for provoserende, heller. Det dreier seg jo om et representasjonsbygg, og det legger noen begrensninger.
Les mer kom KOROs kunstprosjekt ved den norske ambassaden i Helsinki her.
Ønsket fotografi
Fra før har ambassaden en kunstsamling som dels er innlånt fra Nasjonalmuseet, dels eid av Utenriksdepartementet. Før Nerdrum begynte arbeidet med å velge ut nye verk, brukte hun tid på å gå gjennom den eksisterende samlingen sammen med Schrumpf.
Hvordan forholdt du deg til ambassadens eksisterende kunstsamling?
– Jeg ønsket å tenke på samlingen som en helhet. Jeg er utdannet kunsthistoriker, det er nok med på å forme min måte å jobbe på. Fredrikke Schrumpf var åpen for min tilnærming. Vi gikk gjennom samlingen og valgte ut noen verk vi mente burde beholdes.
Andre verk ble sendt tilbake. Samtidig som jeg mener at det er riktig å forholde seg til samlingen verkene skal inngå i, er det viktig for meg at det jeg valgte å legge til står fram som gode verk isolert sett. Fra før er samlingen preget av norske kunstnere, med mange eldre malerier, en del grafiske verk av Edvard Munch, og nyere verk av Harald Fenn og Kira Wager.
– De hadde ingen fotografier. Dermed var foto en naturlig vei å gå for meg. Harald Fenn har et sterkt forhold til fotografiet, og Kira Wagers bilder er adaptasjoner av fotografier.
Brotherus var en del av den såkalte Helsinki-skolen, en gruppering av finske fotografer som har stått sterkt på den internasjonale kunstscenen siden midten av 90-tallet.
– Brotherus er en av de fremste representantene for finsk fotografi, sier Nerdrum. – Valget av hennes bilde var litt kontroversielt, siden man tradisjonelt sett har valgt verk av norske kunstnere på ambassadene.
Fellestrekk mellom Brotherus og Rødland
– Brotherus har jobbet mye med natur og naturmystikk, og hun har i likhet med Rødland vært inspirert av tyskeren Caspar David Friedrich, som regnes som en av de tydeligste representantene for det romantiske maleriet. I tillegg er begge født tidlig på 70-tallet, så de er en del av samme kunstnergenerasjon. De senere årene har de utviklet seg i forskjellige retninger, men begge har brukt seg selv som modeller i motivene sine, noe Brotherus også gjør i bildet jeg har valgt ut, sier Nerdrum.
Fotografiet av Brotherus viser en kvinne bak et vindu. Det gylne lyset og den fiolette klatreplanten som fyller øvre del av billedrommet skaper en intim stemning. Motivet er en variasjon over et velkjent kunsthistorisk tema og den ensomme skikkelsen i bildet hennes peker bakover mot Edvard Munch og hans samtidige.
Nerdrum mener Rødland er en av våre viktigste norske samtidskunstnere. Motivet i Shadow Work no. 2 er banale hverdagsobjekter; Q-tips og transparente julekuler ligger om hverandre i en beholder som fyller hele billedrommet.
¬– Han løfter disse hverdagsobjektene frem og gir dem en estetisk egenverdi i en nesten abstrakt komposisjon. Ved bruk av lys og skygge skapes dybdevirkning innover i bildet, sier Nerdrum.
–Jeg opplever dette som et veldig vakkert fotografi.
Det gåtefulle i kunsten
Nerdrum forteller at ambassadøren, som skal gå av til sommeren, er opptatt av kunst og er god til å formidle både kunsten og byggets arkitektur til gjestene.
– Det er alltid positivt når noen kan bidra til å introdusere kunsten, samtidig ønsket jeg å finne kunst som snakker selv, som tilskueren kan få noe ut av på egen hånd. Det betyr ikke at den ikke kan være både subtil og litt gåtefull. Samlingen på ambassaden kan oppleves som en slags historiefortelling, med verkene til Rødland og Brotherus som viktige tilskudd. Bildene, som befinner seg i representasjonsdelens inngangsparti, kan også bidra til å forme opplevelsen av resten av samlingen som finnes innover i rommene.
Hva kjennetegner et godt sted for plassering av kunst?
– Jeg undersøker hvilke rom som blir brukt til hva og hvordan de som kommer dit beveger seg i dem. Jeg fant for eksempel ut at rett ved inngangen er det en visningsprotokoll, så der blir folk stående i kork. Rødlands bilde er plassert på en avsats i en trapp som leder opp til representasjonsdelen.
– Etter garderoben er trappen det første besøkende møter før de kommer inn i representasjonsdelen. Det som henger her setter tonen for besøket. En avsats er også et sted folk vanligvis går kjapt forbi, jeg ville få dem til å stoppe opp litt på veien.
En global samling
De to nye verkene ved den norske ambassaden i Helsingfors er også del av en større sammenheng.
– KOROs samling er spredt over hele Norge – og rundt i verden på de ulike ambassadene.
Når vi kjøper inn et nytt verk av Brotherus bidrar vi til å gjøre KOROs samling mer internasjonal. Når vi kjøper inn et verk av en viktig norsk kunstner som Torbjørn Rødland bidrar vi både til å bygge opp KOROs og UDs samling. Denne helhetstenkningen er en viktig del av min jobb som kurator i KORO, sier Nerdrum.
Hun mener også at KOROs samling bør reflektere kunstfeltet for øvrig.
– Hvis en kunstner har hatt stor innflytelse på kunstfeltet de siste 30 årene, bør det kunne gjenspeiles i KOROs samling. Denne bevisstheten om KOROs samling har blitt en viktigere del av KOROs identitet etter at vi for noen år siden begynte å katalogisere og gå gjennom samlingen mer systematisk. Samlingen synliggjøres i mye større grad enn før. Dermed blir det enda tydeligere at KORO har vært en sentral aktør på kunstfeltet de siste tiårene.