Åpning: Unik Per Inge Bjørlo-samling på Campus Ringerike

Tirsdag 29.oktober åpner det nye sentralbygget på Campus Ringerike. I tillegg til å huse viktige funksjoner for studenter og ansatte på universitetet, er sentralbygget og bygningene rundt også blitt en kunstdestinasjon: En betydelig samling av nye og eldre Bjørlo-arbeider preger nå de nye lokalene. Her finnes tre store grafiske arbeider fra gjennombruddet på midten av 1980-tallet, to nyere, samt et stort glassarbeid med referanser fra hele karrieren. Sammen utgjør de et slags overblikk over Bjørlos grafiske virke gjennom nesten fire tiår. De nyeste arbeidene er de mest abstrakte og fargene i dem representerer noe relativt nytt.

– Koloritten har jeg alltid hatt i meg, men den har vært destruktiv. Jeg har ikke holdt ut resultatet. Kanskje har det med alder og erfaring å gjøre, at man får en lekenhet eller en annen måte å se alvoret på. Det synes jeg er veldig frigjørende, sier Bjørlo.

Til vestibylen har Bjørlo utført Sorgserien 2019 i glass, et integrert verk som består av tolv felt på til sammen 8 x 5,4 meter. Motivene er påført glasset med digitaltrykk, og veggen fremstår som et mylder av felt og rammer. Dels er det sort-hvitt, dels svært fargesterkt.

Både former og figurer henviser til konkrete motiver fra Bjørlos grafiske produksjon. I den øvre frisen er referanser fra nyere motivkretser plassert som titteskap i hvert sitt flammende fargefelt. Innfelt i de seks nederste feltene hinter Bjørlo til konkrete elementer i sine tidligste verk. Det er som om han har benyttet glassveggen på Ringerike til å gjøre opp regnskap over eget kunstnerskap.

– Når jeg ikke føler at jeg klarer å løse hverdagen, så kan jeg sette meg med en blyant og bare lage punkter som refererer til tankerekkene i hodet mitt. Kanskje man kan kalle disse arbeidene for selvportretter? Punktene viser til erfaringer som er lagret i kroppen, sier Bjørlo.

Ritt, Blikk og En kunstners reise var del av installasjonen Indre rom I på Henie Onstad kunstsenter i 1984. Installasjonen hadde direkte sammenheng med at Bjørlo flyttet til nettopp Hønefoss i 1980, med påfølgende utforskning av området. Rommet var fylt av slike store linoleumssnitt og industrimaterialer i gummi. Gjennom disse materialene driver Bjørlo konkret minneutforskning. Industriminnene kobler sammen barndom og voksentid: fra oppveksten i Spjelkavik til etablering på Ringerike – og den samfunnsmessige utviklingen som har pågått parallelt. Fra den gang industribedriftene var stedsbyggere, til et norsk, postindustrielt samfunn. Bjørlo regnes som en representant for nyekspresjonismen, og behandler enkeltmenneskets subjektive opplevelse av disse samfunnsendringene.

Kurator for kunstprosjektet har vært Reidun Bull-Hansen.
Kunstfaglig prosjektleder hos KORO, Janicke Heggem Rudi Iversen.