Dyveke Sannes kunstprosjekt til Bardufoss leir er ferdigstilt

Et skilderhus er et lite åpent vakthus hvor vaktene ved leiren kan søke ly for vær og vind. Slike hus har vært benyttet av militæret i en rekke land i flere hundre år. Dyveke Sannes prosjekt bygger konkret på skilderhusenes opprinnelige form og dimensjoner, men de er uten funksjon som reelle vaktposter og er plassert i forhold til hverandre på en utradisjonell måte. Verkets latinske tittel, Quis custodiet ipsos custodies, kan oversettes til norsk som hvem skal vokte vokterne. Uttrykket sies å stamme fra den romerske poeten Juvenal som levde i det første århundret etter vår tidsregning, og brukes gjerne om forhold som berører det filosofiske spørsmålet om hvem som holder øye med hvem. I vår tid og del av verden kan uttrykket også ha betydningen hvem skal vokte demokratiet.

Sannes hus er laget av syrefast, speilpolert stål med opplyst, innvendig kledning i varme naturtoner. På en innvendig vegg har hvert hus en utskåret tekst, og disse reflekterer rundt det filosofiske spørsmålet som tittelen på prosjektet viser til. Husene er plassert i furulunden i leiren på en slik måte at flere hus speiler seg i hverandre, sammen med omgivelsene og de som måtte befinne seg i nærheten av eller inne i husene. Rundt lunden ligger et ledelsesbygg, en ny, stor messebygning, og et område for oppstillinger og seremonier. Et stort antall mennesker passerer stedet hver dag.

Bardufoss leir ble opprettet under andre verdenskrig, og det militære nærværet i lokalsamfunnet er stort. Mange av dem som bor i Målselv kommune, hvor leiren ligger, er tilknyttet Forsvaret. Sammen med Maukstadmoen leir i Øverbygd og Setermoen leir i nabokommunen Bardu, er leiren det militære tyngdepunktet i fylket. Her finner man blant annet den største helikopterbasen i landet, Forsvarets høyskole og staben til Hærens styrker i nord.

Sannes kunstprosjekt forholder seg til den militære konteksten på flere plan, det stiller ikke bestemte spørsmål som venter svar, men åpner for en refleksjon – i det fysiske møtet, i de korte glimtene man kan få av seg selv og andre, i møtet med tekstene og i samtale. På et mer overordnet nivå går det inn i en diskusjon om demokratiets behov for også å holde et øye med de som skal vokte friheten, og enkeltmenneskets moralske ansvar.

Les mer på prosjektsiden.