Av Svein Bjørkås
Ettersom motstanden mot rivning av Y-blokka har tiltatt i styrke, har KORO fått et økende antall henvendelser om «hvor vi står» i saken. Når det gjelder kunsten er vårt prinsipielle standpunkt todelt. Å flytte Fiskerne og Måken fra sin opprinnelige kontekst, vil representere et kulturelt tap som vil svekke to av de mest sentrale verkene i den integrerte utsmykningstradisjonen. På den annen side er verkenes historiske betydning og kunstfaglige verdi så åpenbar at de uten tvil bør gis en ny plassering dersom Y-blokka rives.
Som statens fagorgan for kunst i offentlige rom, er og vil vi være involvert i arbeidet med kunsten i Y-blokka og i resten av regjeringskvartalet. I tillegg til at vi forbereder arbeidet med kunstprosjektet for det nye regjeringskvartalet, har vi gitt råd om håndteringen av Picasso/Nesjar-verkene.
KOROs syn på kunsten i Y-blokka ble formulert og utdypet fra vår side i et notat til Statsbygg i august 2018. Der skriver vi at «Selv om verkene bevares, forsvinner noe av fortellingen om et helt unikt samarbeidsprosjekt. Sporene etter kunstnernes og arkitektens intensjon om et unikt samspill mellom kunst og bygg blir borte i det verkenes levetid som integrerte utsmykkinger i det offentlige rom tar slutt. Samtidig er det vår oppfatning at vi, som statens fagorgan for kunst i offentlige rom, kan og bør bidra konstruktivt i undersøkelsene av alternative plasseringer (..)».
Når vi avgrenser våre uttalelser i denne sammenhengen til å gjelde håndteringen av kunsten, ikke rivningen av bygget, henger det sammen med hva som er vårt mandat og våre oppgaver. I staten finnes det som kjent en rekke faginstanser og ekspertorgan. KOROs kompetanse omfatter kunsten i de offentlige rommene. Vern og bevaring av de offentlige byggene – i dette tilfellet Y-bokka – er det ikke vi, men Riksantikvaren som har ansvar for og håndterer. Riktig nok er en slik avgrensning komplisert og fylt av dilemmaer ettersom det i tilfellet Picasso/Nesjar-verkene er snakk om nettopp bygningsintegrerte kunstverk hvor det er uklart hvor kunsten slutter og arkitekturen begynner og vice versa.
Slike dilemma må vi leve med og håndtere. Det er åpenbart at det utvilsomme tapet av kontekstuell mening som en flytting av «Fiskerne» og «Måken» vil representere, kan brukes som argument mot at Y-blokka rives. Dette er også blitt gjort av mange, her iblant av Riksantikvaren. På den annen side er det en realitet at bygget er vedtatt revet. Rives Y-blokka vil kunstverkene måtte få en ny plassering, slik at de også i fremtiden skal kunne uttrykke mening. Vi ser det som en viktig oppgave å bidra til at Picasso/Nesjar-verkene fortsetter å ha sin enestående utsigelseskraft. Det vil gjelde uansett om de blir hvor de er eller blir flyttet.