På kort tid har Tromsø kommune opparbeidet seg mye ny kunnskap om kunst i offentlige rom, og har nå et tverrfaglig samarbeid i kommunen, hvor de arbeider med å få kunstnere inn i byutviklingsprosesser.
- Kunstnere kan vise oss noen andre aspekter i utviklingen av byen, sier kultur- og idrettssjef Lisa Hoen.
Tekst Annicken Vargel
– Utgangspunktet vårt var at Tromsø er en by som er ganske sterk på scenekunst, musikk og film, forteller Lisa Hoen. Hennes forrige stilling var sjef for Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF).
– Så da jeg overtok som kultursjef for to år siden, prøvde jeg å se med et nytt blikk. En av grunnene til at vi er sterke på musikk her, er jo at vi har hatt Musikkonservatoriet, forteller hun.
Kommunen hadde en kunstplan fra 2012, men det hadde ikke skjedd mye med den siden den ble vedtatt, da det ikke fulgte med kommunale penger for å gjennomføre planen.
– Tromsø har hatt kunstakademi i ti år, hvordan preger det byen? Når man utdanner kunstnere så betyr det at det kommer mange kunstnere hit, og vi har blant annet fått to kunstnerdrevne gallerier – så noe har skjedd.
Møtet med publikum
Hoen mente Tromsø burde bli bedre på den offentlige kunsten, den man ikke nødvendigvis behøver å oppsøke.
– Jeg er opptatt av at kunst og kultur skal møte publikum – og det har jeg mye erfaring med fra TIFF. Derfor er jeg spesielt opptatt av kunst i offentlige rom, for der møter kunsten alle slags mennesker, sier hun.
Dette ønsket førte til at hun tok kontakt med KORO.
– Jeg tok kontakt med KORO og sa «vi har lyst til å jobbe med kunst i offentlige rom, men vi må lære mer om hva det er og hvordan vi gjør det».
Frihet til kunstnere
Det første konkrete resultatet av denne henvendelsen, var en studietur til Berlin i fjor, hvor representanter fra Tromsø kommune blant annet så på ulike byutviklingsprosjekter gjennomført av arkitektkollektivet Raumlabor.
– Da så vi at kunst kan være veldig mye – og at det er viktig å åpne noen frie rom hvor kunstnere kan utfolde seg og bidra.
I februar ble besøket fulgt opp med et ideverksted i Tromsø, hvor Raumlabor møtte ulike nøkkelpersoner og startet et arbeid med hvordan kunst kan bidra i utviklingen av Nordbyen i Tromsø – et område som er i transformasjon fra gammel industri til boliger og næring.
– Vi har snudd litt på måten vi arbeider på, og satsingen på kunst i byutvikling inkluderer et tverrfaglig samarbeid mellom kultur, park og vei og byutvikling. Park og vei har som følge av dette lagt inn i anbudene sine at de skal ha kunstnere med i teamet i utviklingen av offentlige parkområder.
Hvorfor er det viktig?
– Kunstnere kan vise oss noen andre aspekter i utviklingen av byen. Jeg vil si at kunsten bidrar med de menneskelige aspekter. I dette arbeidet blir det fort mye snakk om detaljer på bygg, konstruksjoner, veidekke og konteksten rundt. For meg bringer kunsten inn nye stemmer og dypt menneskelige perspektiver. Jeg tror det offentlige rom trenger kunsten for å skape spennende dynamikk i bylivet. Med Nordbyen så blir Raumlabors jobb å tenke utenfor boksen, og det er viktig at vi som oppdragsgiver minner oss selv på at vi ikke skal definere på forhånd hva de skal komme opp med, sier Hoen og legger til:
– Tromsø er en festivalby og vi er vant til eventer, så det vi skal utvikle her behøver absolutt ikke å være permanente verk, vi kan godt tenke oss noen temporære prosjekter også. Det er noen som sier at kunsten alltid snur seg etter pengene, men jeg tenker at kunsten heller kommenterer utviklingen og gir et annet blikk. Vi vil bruke kunst til å skape en annen dynamikk i byen og belyse nye ting.
Tromsø er en by med mye såkalt objektkunst – det er Amundsen, hvalross, fangstmenn og kongene på sokkel.
– Men ingen kvinner. Men vi har heldigvis flere flotte verk av Inghild Karlsen ute ved flyplassen, utenfor Hålogaland teater og på Rådstuas tak. I det minste er det en kvinne som står bak noe av det beste vi har her.
Byromsfestival i september
Tromsø kommune er allerede i gang med to prosjekter som har fått støtte gjennom KOROs ordning for kunst til kommunale og fylkeskommunale anlegg (KOM); Levende lokaler og utviklingen av en lydvandring. Arbeidet med stedsutvikling ble diskutert videre på en konferanse den 26. juni i Harstad og skal nå ende opp i en festivalen KA NO den 29. og 30. september i Tromsø. Tanken med festivalen er å starte en diskusjon om hvilke egenskaper og formål som skal prege framtidige offentlige rom i Tromsø – gjennom et to dagers praktisk eksperiment i hvordan offentlige rom kan brukes. Både kunstverk, installasjoner, performance, omvisninger, bading, opptog, taler og utstillinger er en del av programmet. Festivalen er et samarbeid mellom Raulabour, Tromsø kommune og KORO, og et bredt spekter av aktører i kunstfeltet, studenter, kunstnere og andre som ønsker å bidra, er invitert for å diskutere framtiden til Nordbyen.
– Om vi ser på hvordan områdene i nord blir omtalt, så er det mye snakk om issmelting, klima og ressurser – men ikke så mye på menneskene her, at vi også er ressurser. Vi ønsker at Tromsø også skal være kjent for kunst, kultur og kunnskap. Jeg har stor tro på kunstnernes rolle, at det ikke bare er pynt – men en stemme i seg selv. For å få til det vet vi at det er viktig å ikke ha for mange forestillinger om hva kunstprosjektet skal være før man begynner, ikke bare ha en idè som en kunstner skal utforme – men la kunstnerne utforme selve prosessen.