Lyden av Tromsø

Kan opplevelsen av et byrom forsterkes ved hjelp av lyd? Ja, mener Tromsø Soundline og presenterer seks nyproduserte lydverk. Verkene tolker kjente plasser i Tromsø by og er en musikalsk oversettelse av de fysiske byrommene.

Ringvollen på Skansen er en festningsvoll fra 1200-tallet, perioden da den norske statsmakten etablerte seg i nord. Området har siden den gang hatt betydning både for handel og skipsfart. Nærheten til havet dominerer Skansen, som for tiden er inne i en transformasjonsprosess. I Voices on the Sea tar Simon Daniel Tegnander Wenzel utgangspunkt i møtet mellom det omskiftelige byrommet på Skansen og havet. Foto: Kristine Dragøy

De ferske verkene aktiviseres gjennom en app på en hvilken som helst smarttelefon.

– Når publikum beveger seg rundt i byen «vekkes» lydverkene og gir deg sin umiddelbare tolkning, Slik kobles det fysiske byrommet til et psykisk rom, forklarer Hanne Hammer Stien. Hun har kuratert kunstprosjektet Tromsø Soundline på oppdrag fra Tromsø kommune. KORO har bidratt med støtte.

Hanne Hammer Stien er kurator for kunstprosjektet Tromsø Soundline. Foto: Mari Hildung Perspektivet Museum.

Tromsø Soundlines oppfordring til publikum er krystallklar: Undersøk forholdet mellom lyd og rom mens dere beveger dere rundt i byen.

– Men lydverkene kan lyttes til også etter at du har forlatt byrommene. Appen sørger for at verkene samles i en egen spilleliste. Den kan du lytte til uansett hvor du befinner deg, sier Hammer Stien.

Til prosjektet inviterte Tromsø Soundline inn kunstnere med bakgrunn både fra billedkunst- og musikkfeltet. Margrethe Pettersen, Simon Daniel Tegnander Wentzel, Geir Jenssen, Charlotte Bendiks, Marit Følstad og Peder Niilas Tårnesvik representerer ulike generasjoner og forskjellige kunstneriske ståsteder.

– Selv om de bruker et vell av kunstneriske metoder har de alle tett relasjon til Tromsø, enten de er født og oppvokst her, er utdannet her eller på annet vis har en relasjonen til byen, sier Hammer Stien.

Den modernistiske betongarkitekturen i Tromsøbroen har sammen med Ishavkatedralen blitt et symbol på det moderne Tromsø. Fra toppen av broen kan man både se fjellene på Kvaløya og fjellene på fastlandet. Kontrasten mellom den lange geologiske tiden, som fjellene representerer, og det samtidige urbane livet danner bakteppe for Margrethe Pettersens lydverk I min favn. Foto: Kristine Dragøy

Sammen med ny teknologi henter Tromsø Soundline sin inspirasjon fra gamle tradisjoner: den australske songline-tradisjonen og den samiske joiken. Hammer Stien forklarer:

– Urbefolkningen i Australia drev med songliner, også kaldt drømmespor, en sti som krysser landet, eller også himmelen. Stiene som songlinene viser til er presentert gjennom sang, fortellinger, dans eller maleri, forklarer Hammer Stien og utdyper: – En person med den rette kunnskapen kan navigere ved å repetere versene i sangen, som beskriver forskjellige kjennemerker ved landskapet. Ved å synge flere sanger etter hverandre kan større distanser forseres.

Lehnesmottet har sin opprinnelse på 1800-tallet. Fordi smottet i den senere tid har blitt oppgradert, blant annet med fast dekke av marmor og ny belysning, er det ikke lenger like lett å se den opprinnelige mer upolerte siden av smottet. Det er derimot den mørke passasjen, både som fysisk sted og i overført betydning, Charlotte Bendiks har latt seg tiltrekke av når hun lagde lydverket Female or otherwise. Foto: Kristine Dragøy

Joik setter på lignende vis opp en relasjon mellom lyd, rytme og motivet til joiken, enten det er snakk om et fjell, en person, et dyr eller andre ting.
– Joiken representerer ikke, men den presenterer oss for det som er, sier Hammer Stien.

Lik songlines for urfolket, kan lydverkene forstås som verktøy publikum kan bruke til å navigere gjennom byen med.
– Verkene bringer sammen det vi kan se med det vi ikke kan se, det som har vært med det som ennå ikke er, sier Hammer Stien.

Strandtorget grodde til på begynnelsen av 1900-tallet og erstattet etter hvert Smørtorget, som det kommersielle sentrum i Tromsø. Mens det kommersielle livet historisk forgikk rundt kirkestuene, er det i dag kjøpesenteret som er det kapitalistiske livets kraftsentrum. For Peder Niilas Tårnesvik handler kjøpesenteret ikke bare om økonomiske krefter, men også om subkulturell ungdomskultur. De motstridende, men også sammenfallende kreftene danner bakgrunnen for hans lydverk På hjørnet. Foto: Kristine Dragøy

Last ned appen

Appen Tromsø Soundline kan lastes ned til din smarttelefon fra og med lørdag 13. oktober 2018.

Begynn å gå

Plugg inn øretelefonene og start vandringen rundt i Tromsø by. Hvor de ulike lydverkene befinner seg ser du under her.

Her finner du lydverkene:

Tromsøbroen

Skansen

Ringvollen på Skansen er en festningsvoll fra 1200-tallet, perioden da den norske statsmakten etablerte seg i nord. Området har siden den gang hatt betydning både for handel og skipsfart. Nærheten til havet dominerer Skansen, som for tiden er inne i en transformasjonsprosess. I Voices on the Sea tar kunstner Simon Daniel Tegnander Wenzel utgangspunkt i møtet mellom det omskiftelige byrommet på Skansen og havet.

Torghuken

Torghuken har hatt dagens utforming med flytebrygge helt siden andre verdenskrig. I perioden fra 1950-tallet har Torghuken fungert både som laste- og lossested for melkebåtene og utsalgssted for byfiskerne. Geir Jenssen er opptatt av ideer knyttet til havet. Tittelen på lydverket, Mirovia, viser til et tenkt hav som lå rundt kontinentet Rodinia i perioden for cirka 1 milliard år siden til 750 millioner år siden. Geologiske funn tyder på at det i en periode var en istid som gjorde at Mirovia var dekket av et to kilometer tykt islag, som også dekket det meste av jorda.

Lehnesmottet

Lehnesmottet har sin opprinnelse på 1800-tallet. Fordi smottet i den senere tid har blitt oppgradert, blant annet med fast dekke av marmor og ny belysning, er det ikke lenger like lett å se den opprinnelige mer upolerte siden av smottet. Det er derimot den mørke passasjen, både som fysisk sted og i overført betydning, Charlotte Bendiks har latt seg tiltrekke av når hun lagde lydverket Female or otherwise.

Prostneset

Helst siden middelalderen har Prostneset vært et knutepunkt i Tromsø. Mens folk som i tidligere tider skulle på obligatoriske kirkebesøk trakk opp båtene side der, ankommer dagens hurtigruteturistene til en påkostet havneterminal. I White Noise utfordrer Marit Følstad publikum ved å balansere på grensen for hva vi oppfatter som støy, og hva vi gjenkjenner som kunst. Tittelen på lydverket viser til et ikke forutsigbart signal, som har den egenskapen at effekttettheten i signalet er konstant, uavhengig av absolutt frekvens.

Strandtorget

Strandtorget grodde til på begynnelsen av 1900-tallet og erstattet etter hvert Smørtorget, som det kommersielle sentrum i Tromsø. Mens det kommersielle livet historisk forgikk rundt kirkestuene, er det i dag kjøpesenteret som er det kapitalistiske livets kraftsentrum. For Peder Niilas Tårnesvik handler kjøpesenteret ikke bare om økonomiske krefter, men også om subkulturell ungdomskultur. De motstridende, men også sammenfallende kreftene danner bakgrunnen for hans lydverk På hjørnet.