KORO har inngått avtale med Stortinget om gjennomføring av kunstprosjekt i forbindelse med rehabilitering av Prinsensgate 26. Prosjektet har en økonomisk ramme på fem millioner kroner og skal stå ferdig høsten 2017.
Kunstprosjektet ledes av kurator Trude Schjelderup Iversen. Hvordan begynner man arbeidet i slike store prosjekter?
– Stortinget er en helt spesiell oppdragsgiver, og det første vi gikk i gang med var en dialog med Stortingets kunstutvalg og administrasjon om ønsker og forventninger til prosjektet. Det var viktig å komme frem til en organisasjonsmodell som ga plass og fremdrift til kunstprosjektet i byggeprosjektet. Dette er et særegent prosjekt blant annet fordi Stortinget er en arena for viktige betydningsbærende handlinger som er bestemmende for hele samfunnet og byggene blir oppfattet som symboler for dette. I tillegg er byggene en viktig møteplass mellom befolkning og de folkevalgte. Kunsten blir en del av konteksten i disse møtene.
Hva er din rolle i arbeidet?
– Jeg er kurator i prosjektet og utarbeider forslaget til kunstprosjekt som Stortingets kunstutvalg godkjenner. I tillegg leder jeg selve gjennomføringen.
Er det spesielle hensyn å ta når det gjelder kunst til Stortingets lokaler?
– Ja, all kunst i det offentlige rom forholder seg til en spesifikk kontekst, bevisst eller ikke. I tillegg til den politiske og historiske symbolverdien, har Stortinget også en kulturell og utsmykningshistorisk betydning som danner en del av bakgrunnen også for det nye prosjektet. Historiene om hvordan kunsten i Stortinget er ervervet er spennende fordi de på mange måter dokumenterer tidens diskusjoner og generelle tidstypiske holdninger til hvordan man har forstått kunst i offentlige rom. Kunsten i Stortingets samling er mangfoldig og spenner fra offisiell, historiefortellende og representativ kunst på den ene siden, til bruddet med denne tenkningen og ønsket om å ha en egen kunstsamling av høy kvalitet, bygd på strategiske innkjøp og oppdrag, på den andre. I tillegg er det kryssende historier som utfordrer disse fortellingene. Disse historiene og selve samlingen utgjør et naturlig utgangspunkt for mitt arbeid. I tillegg ønsker Stortinget seg både nasjonale og internasjonale kunstnere med en moderat overvekt av norske. Kunstutvalget ønsker også en prioritering av midlene på få, betydelige verk.
Hva er utfordringene og fordelene når man skal kuratere kunst til bygg som eies av Stortinget?
– Kunsten blir en del av stortingsrepresentantenes arbeidshverdag. Dessuten vil den være tilgjengelig for mange besøkende. I tillegg vil den inngå i Stortingets kunstsamling. Selve oppgaven – og utfordringen – er å arbeide frem et interessant kunstforslag som fungerer på mange nivåer; arkitektonisk, historisk-politisk og kunsthistorisk, og sørge for at det blir realisert. Det er for tidlig å si noe konkret om valg av kunstnere i prosjektet, men det er flere innganger her. Aktuelle kunstnere kan bli engasjert tidlig i prosessen for belyse muligheter og utfordringer knyttet til konteksten. Det kan avholdes konkurranser, og det kan kjøpes inn ferdige verk. Det er ikke uvanlig at et kunstforslag inneholder en begrunnet kombinasjon av disse fremgangsmåtene. Dette er noe jeg vil være i løpende dialog med Stortinget om.