Ønskebrønnen i Kongsvinger

I fjor kom boka Fast plass – om statuer av norske kvinner i det offentlige rom. Prosjektet videreføres i Kongsvinger, hvor Hilde Herming sammen med Ane S. Landfald og Karl Marius Sveen, den 8. mars skal holde foredrag om hvordan man der kan fysisk markere kvinners plass i offentligheten.

Hvor ble det av damene - sett kvinnene på Kongsvingerkartet, er foredraget som holdes den 8. mars av Hilde Herming, Ane S. Landfald og Karl Marius Sveen på Kvinnemuseet i Kongsvinger.

– Dette er en forlengelse, en tredje del, av prosjektet Fast plass og et samarbeid mellom Kvinnemuseet og Kongsvinger kunstforening, støttet av KORO og Norske Kunstforeninger, forteller Hilde Herming.

– Det begynte med at vi gikk løs på alle minnesmerker eller statuer over norske kvinner. Vi var opptatt av dette på grunn av tre dimensjoner: kollektiv identitet, symbolsk representasjon og kjønnsdimensjonen i det offentlige rom.

Det første prosjektet resulterte altså i boken Fast plass, og i den forbindelse kom Herming i kontakt med Kvinnemuseet på Kongsvinger – hvor de ønsker å overta dokumentasjonen fra prosjektet, så det blir et arkiv. Del tre, som de har kommet til nå, tar for seg noen problemstillinger det ikke var plass til i boka.

– I samarbeid med Norske Kunstforeninger har vi kartlagt steder og byer hvor det finnes kunstforeninger og hvor de ikke har et monument over en kvinne. Det er ganske mange steder. Når man ser på representasjonen i det offentlige rom, kan det virke som om kvinner ikke har bidratt til samfunnsutviklingen, sier hun.

Kongsvinger har en spesiell posisjon, med Kvinnemuseet og bysbarnet Dagny Juell. I samarbeid med Kvinnemuseet og Kongsvinger kunstforening har vi laget en spørreundersøkelse hvor vi ønsket å finne ut av Kongsvingers forhold til lokal kvinnehistorie og kunnskap om monumenter og det offentlige rom mer generelt. Kongsvinger har ingen monumenter over historiske kvinner, men er til gjengjeld på norgestoppen når det gjelder antall veger oppkalt etter kvinner;

Kunstner Ane S. Landfald og kartograf Karl Marius Sveen (som også er interiørarkitekt) dro på befaring i Kongsvinger og tråkket seg gjennom samtlige veier. Det viste seg at det er svært mange kvinner fra Kongsvinger som har gjort seg bemerket og som har blitt hedret med veger, men det viser seg også om at det i stor grad er snakk om veistumper, blindveier og innkjørsler.

Typiske veier med kvinnenavn; veistubber, blindveier og innkjørsler.

– Som konsept handler det vi gjør nå om å engasjere folk i Kongsvinger, sier Herming.

Prosjektet heter Hvor ble det av damene og ønsket til Heming, Langfald og Sveen, er at prosjektet skal resultere i et monument som anerkjenner kvinnehistorie i Kongsvinger, og i jakten på dette falt valget på en historisk brannbrønn.

– Mange steder rundt om i Norge var det i gamle dager vanlig at kvinnene samlet seg rundt brannrønnen for å hente vann og vaske klær. Det ble et møtested. Vi har derfor laget en skisse som heter Ønskebrønnen, som er en struktur som refererer til en brønn. Vi tenker at et slikt prosjekt kan tilfredsstille flere ønsker hos kommunen; Skape en møteplass og samtidig ta vare på en kulturarv. Det er også et monument som kan passe andre steder, alle har hatt en slik brønn. Jeg liker også tanken om vaskeplassen som et offentlig rom for kvinner, som en forlengelse av den private sfæren eller det såkalte «tredje rom».

Initiativtagerne har funnet et sted, og en brønn, hvor de ønsker seg et monument og en samlingsplass.

– Vel møtt på Kvinnemuseet i Kongsvinger 8. mars kl. 19.00, sier Hilde Herming.