Ornamenter i aulaen

Kari Dyrdal, en av Norges fremste tekstilkunstnere, vant den utlyste konkurransen om kunstnerisk bidrag til aulaen i Universitetsmuseet. Dyrdal har sin utdanning fra Bergen Kunsthåndverkskole og Textile Design ved Croydon College of Art and Technology i London. Hun er kjent for sine mange offentlige kunstoppdrag i Norge, og er representert i samlingene til blant annet KODE Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonalmuseet.

Dyrdals arbeid til Universitetsmuseets aula tar utgangspunkt i Bergens grunnfjell, som hun har speilet digitalt.
– Jeg har forankret min idé i et grunnleggende område både for UiB og Universitetsmuseets opprinnelse, det naturvitenskapelige. Naturvitenskapen avdekker mønster og strukturer, og jeg har ønsket å ta en avbildning og bruke dette som underlag for en stor vevd flate på fondveggen. Forslaget mitt, Ornament, hadde et veldig tydelig konsept. Kunstkomiteen på sin side hadde også et veldig konkret ønske blant mine visuelle og tekstile utkast – og det passet bra for meg. På den måten ble det gjort noen viktige valg, forteller Kari Dyrdal.
– Noen deler av utkastet ble holdt åpent, for eksempel fargene, fordi salen det skulle henge i ikke var ferdig. Man gjennomgår alltid en periode med prøving, før man finner ut av hva som fungerer best. Men prosessen har vært veldig god, og jeg har også fått være med på møter mellom Statsbygg og Universitetet, hvor de har diskutert for å finne farger til veggene – og de tok hensyn til mine forslag.

Gjennom å ta utgangspunkt i Bergens grunnfjell og naturvitenskapen, ønsker Dyrdal å vise hvordan ny kunnskap bygger på allerede ervervet kunnskap. I konkurranseutkastet skriver hun: Forståelsen av at fremtiden ligger i fortiden møter oss hele tiden og viser oss viktigheten av å stadig plassere og erkjenne ny kunnskap i vår samtid. Å skape et møte mellom historie og vår tid er det dette prosjektet dreier seg om.

Dyrdal har i mange år samarbeidet med TextielLab ved Tekstilmuseet i Tilburg i Nederland, og underveis i prosessen har hun reist mye fram og tilbake mellom Bergen og Tilburg og laget prøver til teppet.
– Teppet som er 7,10m x 6m består ferdig av fem deler. Vi hadde en prøveopphengning i mai av en detalj 1:1. Dette ga meg mulighet for å se hvordan idé og utførelse kom til uttrykk i salen. Det er jeg glad for at jeg gjorde. Det ga viktig informasjon til å kunne justere flaten videre og i tillegg få på plass alle de praktiske delene av prosessen.

– Hva er det viktig å ta hensyn til når man lager slike monumentale arbeid?
– Det viktigste er vel at man greier å realisere og materialisere idéen.
KORO tildelte prosjektet i oktober 2014, og arbeidet skulle være ferdig montert i juli 2015. Det er ikke mye tid. Alt kan la seg gjøre, man kan kjøpe tjenester, men et arbeid skal også modnes, sier Dyrdal.

Det byr alltid på utfordringer å skulle utvikle et prosjekt i et rom som ikke er ferdig.
– Da jeg først så salen, var den bare et hull. Gang nummer to var det fylt med stillaser og ventilasjon, men ved juletider hadde de lagt gulvet og man kunne se rommet. Størrelse er et omdreiningspunkt. Teppet skal fungere både på lang avstand og nærme, dette er jo et rom som folk beveger seg i. Derfor jobber jeg mye med kvaliteter og farger i materialet. Å digitalveve et bilde er enkelt. Utfordringen er alltid å gi innhold til teknikk og stofflighet til flaten, å skape arbeider med sterk taktil tilstedeværelse som samtidig har en intellektuell dimensjon.