Hele fasaden aktiviseres og har fått et fargespill, samtidig som veggen fremstår som en helhetlig autonom flate. På nært hold har veggen et maskinelt preg, sammensatt av gjentagende, loddrette fargebånd. På avstand fremstår den som en enhetlig fargekomposisjon, eller som et mønsterdesign. Fargene har en klar tilknytning til bygget. Fargestripenes varierende størrelser skaper dynamikk som setter veggflaten i aktivitet. Komposisjonen er tyngst i nedre del, og gjennom forsyninger, lysere farger og tynnere striper oppover veggen oppnås en oppadstigende bevegelse som gir assosiasjoner til helikopterets vingeblader. Oransje er den grunnleggende fargen i komposisjonen. Fargens signaleffekt gjør veggflaten til et kjent orienteringspunkt for dem som jobber på det avgrensede området der hangaren er plassert, og for alle reisende til og fra flyplassen. Oransje er også skvadronenes farge, og brukes på helikopteret og bekledning nettopp for synlighetens skyld. Kunstprosjektet symboliserer formålet med 330 skvadronens nye base; å skape trygghet gjennom tilstedeværelse og tilgjengelighet.
