Hvem er betrakteren som ser og hvem er eksemplaret som blir betraktet? Vi forestiller oss gjerne at det er vi mennesker som aktivt betrakter de passive objektene som omgir oss. Under arbeidet med skulpturene til museet begynte jeg Ă„ tvile stadig mer pĂ„ dette. I utgangspunktet hadde jeg initiativet; treet valgte ikke selv Ă„ bli felt, tĂžrket og slept inn i mitt verksted. Men sĂ„ snart jeg ble alene med det, ble rollene byttet: Treets stĂžrrelse og vekt fylte hele mitt rom med en monumental selvfĂžlgelighet. Ă
tvinge treet til noe det ikke ville, var en umulighet. Jeg mÄtte underkaste meg dets struktur, de uventede hulrommene, de harde kvistene og de forvridde fibrene. For hver dag ble treet noe lettere og rommet mer stÞvete. Langsomt kom jeg inn i treets indre, samtidig som treet krÞp inn i meg. Jeg ble tre, og treet ble meg.
