Aamodts tre veggmalerier tar utgangspunkt i de rommene de befinner seg i, og leker seg med perspektivet og forholdet mellom romlighet, flate og optiske bedrag. Elementer fra arkitekturen og interiøret i bygningen er avbildet i størrelsesorden én til én, men forenklet og forskjøvet. Motivene er malt i grått, som føyer seg inn i fargene i bygget og kan ligne skygger fra elementer de gjenspeiler. Bygningselementer som vindusflater, rekkverk og elektroniske detaljer er fotografert, bearbeidet digitalt, og malt opp på veggen som skyggebilder eller silhuetter. Verkene har en overraskende effekt, det er ikke alltid lett å se hva som er rom og hva som bare er malt rom.
