Verket er laget spesielt for vandrehallen og består av en figur som ser ut til å klatre bortover en horisontal bjelkekonstruksjon i retning av en lampe. Figuren er, på sin side, utstyrt med en lampe i pannen. Ved å trykke på en knapp, begynner de to lampene å blinke til hverandre etter et bestemt mønster. I begynnelsen av sekvensen blinker de i utakt, men etter hvert synkroniseres de, og figuren og lampen synes å oppnå en slags harmoni.
Figuren har noe robotaktig ved seg, og skulpturen kan minne om en overdimensjonert barneleke. Arbeidet henspiller på flere aspekter ved universitetets virksomhet. Tittelen peker på en viktig drivkraft i all god forskning, og skulpturen kan sees som et bilde på en læringsprosess. Men kanskje kan verket også tolkes som en tvetydig kommentar til vitenskapelige modeller og teorier?
