Nielsens serie Tarzan består av ett stort maleri i byggets hovedinngang og tre blyanttegninger, plassert i administrasjonsfløyen mot nord. De har alle en 1950-talls Hollywoodversjon av Tarzan som motiv, med et romantiserende og idealiserende preg i fremstillingen og lysholdningen, helt i tråd med tidsepokens filmspråk. Her finner vi ansatser til det klisjéaktige og assosiasjoner til begreper som iscenesettelse og det teatralske, samtidig som verkene har et snev av humor over seg. Slik sett trer utsmykkingen i en naturlig dialog med filmskolens aktiviteter og knytter an til dens fagområde på et meningsbærende vis. Resultatet er en utsmykking med en klar signaleffekt for filmskolen.
