Bildene forestiller kvinner i problematiske hverdagssituasjoner, og tematiserer gjennom humor noen vanskeligheter med det å være kvinne i 2010. Bildene er i utgangspunktet trivielle og er fra avstand dekorative og lite påtrengende. De har et nostalgisk viktoriansk uttrykk vi gjenkjenner fra eldre illustrerte skolebøker inspirert av opplysningstiden.
Mange av figurene på tegningene har ansiktstrekk som ligner kunstnerens og åpner for en personlig dimensjon i bildene. Humor brukes aktivt som virkemiddel og fungerer som forløser i individets streben med hverdagslige utfordringer og katastrofer. På den måten kan historiene bildene forteller være noe vi alle kjenner oss igjen i og gjør oss i stand til å se oss selv.
