Installasjonen består av 2 veggmalerier og 11 collager montert i en underjordisk tunnel, såkalt kulvert. Denne benyttes av fengselets innsatte. Bildene er den eneste romlige opplevelsen i denne vindusløse passasjen. Motivene er artefakter med umiskjennelig tidsangivelse, fra etterkrigsoptimismens måneferder og byutvikling, alt omgitt av samme fremtidsro som den gang, men nå hensatt til en mer ettertenksom og utsatt erfaring. Oppdelingen av de to veggene i geometrisk malte flater og farger utgjør en viktig del av installasjonen. Applikert på kuvertens ikke romlige-volum muliggjør disse fargemettede underlagene bildenes gjennombrytning av rommets kompakte lukkethet. Det er uvirkeligheten i disse bildene vi omfavner, før virkeligheten innhenter oss.
