Bier forsvinner i Bergen by! Fuglearter og mennesker i nød endrer sine trekkruter. Diende pattedyr synger i havet og skylles så på land, magen fylt av plast. Museets utstillinger skal skifte i takt med ny kunnskap. Hva vet jeg? Tannhvalen trekker fjerne tider nært. Selv strakk jeg armen opp mot hvalens skjelett for å måle min kropp og kunnskap mot hennes, porøse bein tunge av tid en skjør kropp ikke kan bære for alltid. Her inne har hun vaket over utdaterte vitenskapelige perspektiv. Hører du henne?
Hører du henne? Porøst skjelett suger til seg stemmene til dagens årvåkne barn. Motsetter seg arters forsvinning! I ti år skal jeg se det de ser. Være der du er. I ti år skal vi møtes og vandre opp til tårnsalen sammen, fylle tomrom med åpne spørsmål så stemmene våre bærer ut i Bergen by. Våre kropper er grensesnitt mellom alt vi har mistet, og det som er i tilblivelse. Du er historien i bevegelse, strekk armene ut! Vi er trekkfugler som vender tilbake.