Det første kunstprosjektet ved Operaen var kunstnerparet Linus Elmes (SE) og Ludvig Löfgrens (SE) Hyperouverture – en performativ handling under grunnsteinseremonien 3. september 2004. 13 velkjente operaouvertyrer var lagt over hverandre og komprimert digitalt til en hyperouvertyre på ett minutt og 42 sekunder. Lyden ble sendt gjennom en spesialkonstruert høyttaler mot våt betong, og avtrykket ble senere stående igjen som verkets fysiske utforming.
I samarbeid med Snøhetta arkitekter sto kunstnerne Jorunn Sannes (NO), Kalle Grude (NO) og Kristian Blystad (NO) for kanskje det mest ambisiøse kunstprosjektet i operaen: Bearbeidelsen av den 19.000 m2 store marmorflaten foran og på taket av bygningen. Flaten består av 33 000 enkeltstein og det komplekse puslespillet endrer karakter gjennom døgnet og over tid ¬– når vær og vind tærer på marmoren.
Tekstilkunstnerne Astrid Løvaas (NO) og Kirsten Wagle (NO) bearbeidet den 6000 m2 store aluminiumskledningen på fasader og scenetårn. Oppdraget ble gjennomført som et samarbeid med Snøhetta arkitekter. Kunstnerne tok utgangspunkt i en vevbinding, som er omformet til mønster i form av konkave og konvekse pregede punkter. Åtte ulike plater i formatet 60 cm x 360 cm inngår i et rapportsystem som omslutter fasader og scenetårn.
Olafur Eliassons (DK/IS) The other wall, består av 340 m2 hvite og grønne lyspanel som er installert foran de tre frittstående betongvolumene som bærer operaens store skrånede takflate. Installasjonen involverer to lyskilder: Den ene er integrert i gulvet og belyser forfra, den andre lyskilden er plassert på baksiden av kledningen. De to lyssystemene toner inn og ut, og når lyset foran økes, dimmes samtidig lyset bak. Prosjektet ble støttet av Sparebankstiftelsen DnB NOR.
Den amerikanske kunstneren Pae White har utformet sceneteppet. Det er 23 m x 11 m stort og gjengir et fotografi av en lysømfintlig folie som gjennom digital teknologi er oversatt til tråder og vevet i matt bomull. Verket har tittelen Metafoil, og ble laget ved at en sammenkrøllet metallfolie ble skannet, før billedinformasjonen ble overført til en datamaskin og videre til veven.
Site Seeing er en håndinnbundet bok med fotografier og tekst på 340 sider. Dette kunstprosjektet ble igangsatt i 2004 med direkte oppdrag til fire norske fotokunstnere og en polsk forfatter bosatt i Norge; Gerd Tinglum, Tom Sandberg, Talleiv Taro Manum, Marte Aas og Nina Witoszek FitzPatrick. Med byggeplassen som utgangspunkt har kunstnerne arbeidet med egendefinerte konsepter ut ifra stikkordene tiden, stedet og blikket. Guri Dahl har tilrettelagt og utformet materialet til en Artist Book, som ble trykket og er i salg til publikum.
Før flyttingen til Bjørvika holdt Den norske opera & ballett til i Folketeaterbygningen på Youngstorget i nesten 50 år. For å ta vare på denne historien ble to norske filmkunstnere engasjerte. Bodil Furu lagde filmen Opera som viser på arbeidet og arkitekturen bak scenen i det gamle operahuset (se filmen her). Trine Lise Nedreaas (NO) har i filmen Swell fulgt en leken ballerina med kameraet bak scenen, i kulisser, gjennom korridorer og arbeidsrom i den gamle operahuset (se den her).
She lies av Monica Bonvicini (IT) er et skulpturelt verk som er plassert i havnebassenget utenfor operahuset. Skulpturen er en tredimensjonal tolkning av Caspar David Friedrichs maleri, Das Eismeer fra 1823-24. She lies er bygget opp med en åpen stålstruktur, delvis kledd med speilende, transparente diagonale flater. Delene som ikke er dekket av speilmaterialet, synliggjør konstruksjonen, samtidig som man kan se gjennom den. Prosjektet er støttet av Kistefos AS
