Anne Marthe Dyvis (NO) verk Lekkasje er en velkomst til publikum, basert på lydopptak fra øvelsene til dagens forestilling med stemming og skalaøvinger. Tonen er satt, og den skaper forventninger om opplevelse og kanskje perfeksjon i løpet av konserten. Lydbildet endrer seg, med skiftende stemmer og instrumenter i forsinket sanntid. Verket gir inntrykk av at øvelsen aldri slutter, noe som er overførbart til livet som sådan.
Åsa Maria Bengtsson (SE) har tatt i bruk de fem inngangene fra parkeringsanlegget, og laget nitten glassmosaikker med motiver hentet fra orientalske tepper. Vegger, gulv og tak rundt og inne i mosaikkene er fargesatt i gult, blått, turkis, oransje og grønt. To av glassmosaikkene er plassert utendørs og på bakken, i Musikkparken og Piknikskråen. Tittelen Express knyttes til hvordan man før fraktet varer mellom Orienten og Stavanger med båt, og gjennom assosiasjonen til fjerntliggende steder kommenterer kunstneren også dagens flerkulturelle samfunn.
Jeffrey Inabas (US) slanke og elegante lysform Skylight 2 dominerer foajeen i selve konserthuset. Utgangspunktet for kunstverket er en sylinderform kuttet i ulike vinkler, og konstruksjonen er bygget opp av flere lysbærende lag og speilende flater. Skylight 2 har sin egen puls, med ett uttrykk før konserten, et pulserende signal i pausen, og så et nytt uttrykk når konserten er ferdig.
Flere kunst- og formidlingsprosjekter ble gjennomført også under byggeperioden. I to år, mens man ventet på at konserthuset skulle bli ferdig, sto en rød kikkert svært synlig plassert i Vågen. Den var vendt mot konserthuset, og kikket man inn kunne man se en animasjonsfilm. I perioden før åpningen ga Marianne Pfeffer Gjengedals (NO) Servert tanker om konserthusets potensial, og som et tilbakeblikk er forventningen om det som skal komme både fruktbar og håpefull.
Kurt Johanessens (NO) bidrag til kunstprogrammet besto av en performance, Under, som ble gjennomført den 18. juni 2009. Biologen Geir Møller fortalte først om eiketreet, som er en langsom, seiglivet organisme og ofte opptrer i mytologien. Deretter vandret man til konserthusets tomt, hvor 24 personer gravde ned hver sin bronsestøpte eikenøtt, som nå ligger dypt under konserthusets scene. De 24 nøttene representerer hver time i et døgn – og det uendelige.