Beret Aksnes og Vegar Moens verk Fluehjerne er en integrert del av inngangspartiet. Verket er et elektronmikroskopisk bilde av hjernen til en fruktflue, en flittig brukt organisme innen genforskning. Bildet er skåret inn i rimex og materialet speiler omgivelsene og gir verket en levende, omskiftelig overflate.
Gulvet i inngangspartiet er et organisk fremvoksende symbolspekket betonggulv, laget av Gunilla Klingberg. Det er som et fragment av en tenkt helhet. Mønsteret i gulvflaten er inspirert av Østens mønstertradisjoner.
I byggets rådsrom og pauserom henger Olav Christopher Jenssens 29 sirkulære abstrakte verk, som en lang frise. Verkene hans har en eksistensiell karakter, og gir kunstnerisk tyngde til rommet.
Kunstner Hennie Ann Isdahl utvider trapperommet med verket Rise, et positivt ladet arbeid og en metafor for kunnskapstilegnelse. Isdahl følger også de arkitektoniske strukturene med verket Ankomst, på auditorieboksen i 7. etasje. Begge arbeidene består av fargekomposisjoner som graderes over i hverandre og skaper bevegelse på veggen og i rommet.
Homeostasis av kunstner Annelise Brun dekker den andre auditorieveggen i 7. og 8. etasje, og kan sees både innefra og utenfra. Avgrensede, gjennomsiktige organiske former er lagt delvis over hverandre og minner om mikroskoputsnitt og isfrossen natur. Det er jobbet frem på stedet med pastellkritt og bjørkefinérplatenes naturlige spor er ivaretatt som del av arbeidet.
I den første av to kollokviesoner henger Marianne Bjørnmyrs fotoserie An Authentic Relation. Verket er en dialog med den ene av flere utgaver av en dagbok fra 1700-tallet med samme tittel, som tilhørte den nederlandske soldaten Leenert Hasenbosch. Arbeidet består av 16 innrammede bilder hvorav 13 er fotografier og de resterende tre er tekst fra dagboken. Sammen danner de et nett av dokumentasjon og ser på vår idé av historie som en mulig fiksjon heller enn befestet fakta.
I den andre kollokviesonen henger tre verk fra Espen Gleditschs fotoserie Faded Remains; Illoneus, Aphrodite of Knidos og Narcissus, antikke marmorskulpturer i svart-hvitt med en farget, gjennomsiktig front som fargesetter deler av fotografiet. Arbeidet setter spørsmålstegn ved verdien vi gir hvithet i objekter og strukturer som på sin tid var fargesatt.
Her kan du lese om kunstprosjektene i det eksisterende Medisin- og helsefagbygget fra 1991.