Trandum leir drives av Politiets utlendingsenhet, og er et forvaringssenter for asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om opphold, og asylsøkere med ukjent identitet. De internerte oppholder seg på leiren før de blir sendt ut av landet – noen i et par dager, andre i flere måneder. I valg av kunst til leiren er det lagt vekt på uttrykk som kan nå ut til det mangfoldet av mennesker som er innom Trandum: Bare i 2015 var mennesker fra 139 land internert i leiren, de aller fleste fra land utenfor Europa. Stedet er omstridt og vekker motstridende følelser, og valget av kunst er gjort uten et mål om å problematisere eller provosere. Kunstverkene er harmoniske i sin bruk av farger, med abstrakte komposisjoner og former. Flere av dem bidrar til å åpne opp rommene og gi dem farge og vitalitet.
Tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen (f. 1958) står bak de to verkene som henger i venterommet til besøksrommet i modul 2 og 3. Tekstilen i innfarget ull er sammensatt av elementer i dype fargetoner som danner en geometrisk, beroligende helhet. Uttrykket i de to bildene er universelt og meditativt, åpent og inviterende.
I et annet venterom vises et arbeid av Bjørn Melbye Gulliksen (f. 1946). I verket Tusen tilfeldige datagenerte bilder vises 999 lysbilder på led-skjerm. Bildene skiftes ut annethvert minutt og følger hverandre som en kjedeopplevelse, med variasjoner over ulike tema. I den tomme gangen fyller kunstverket ventetiden med farge og lys, og skaper bevegelse i et ellers stillestående miljø.
Hvert av leirens seks oppholdsrom er tilført et maleri av Josefine Lyche (f. 1973). Lyche utforsker farger og detaljer i sitt kunstnerskap, og med sine lyse, sanselige pasteller, kan man få assosiasjoner til impresjonistiske, lyse landskaper, formidlet som øyeblikkelige og umiddelbare naturinntrykk, men også til mer abstrakte uttrykk.
Leiren har sluser og lange monotone korridorer uten dagslys og utsyn, hvor både internerte og ansatte passerer. Her har Juan Brito Vargas (f. 1962) malt rett på veggene, i et formspråk hvor geometriske figurer og arkitektur fra hele verden er brukt på en lekende og fri måte. Formene og komposisjonene skaper sammenheng og romdannende partier, som gir en følelse av at veggene åpner seg og rommene utvides. I verkets bruk av motiver og figurer finner vi både poetiske og filosofiske kvaliteter, humor og varme. Slik får passasjene et vennligere, mindre nøytralisert preg.
Ute er det en luftegård for mannlige internerte, og her ute er en av langveggene dekket av Thomas Hestvolds (f. 1957) organiske veggmaleri, utformet som en sekvens av fire store elementer. I maleriet finner vi dynamiske former i et mykt linjespill. Sammen med matte og røffe penselstrøk, der også mye av veggens materialitet er synlig, gir Hestvolds verk et kontrastrikt og estetisk fargespill som appellerer til fantasi og aktivitet.