Kunstprosjektet åpnes samtidig som tilbygget, fredag 20. oktober.
– Outi Pieski representerer en ny generasjon kunstnere, som med klare røtter i den arktiske kulturen artikulerer samisk identitet og historie i samtidskunstens språk. Pieskis arbeid og nymonteringen av Kivijärvis unike kunstnerskap skal styrke og konsentrere opplevelsen av kunsten, til glede for Sametingets ansatte og besøkende, sier kurator Trude Schjelderup Iversen.
Stein Halvorsen Arkitekter har tegnet både hovedbygget og tilbygget, som har gitt Sametinget flere kontorplasser og nye grupperom til plenumsmøter.
– På samme måte som i hovedbygget, er arkitekten her i nær forbindelse med lokale naturforhold. Gjennom den glasskledde endeveggen har man utsyn over Karasjok by og elva Karasjohka. Den storslåtte Finnmarksvidda har inspirert Halvorsen til å benytte seg av det såkalte «omvendte perspektiv» i arkitekturen. I tilbyggets arkitektur manipuleres oppfattelsen av avstand slik at forholdet mellom inngang og endevegg i glass kjennes markant skiftende ut fra hvor en står. Outi Pieskis verk er laget i nært samspill med denne særegne konteksten, sier Schjelderup Iversen.
Pieskis nyproduserte verk spiller også på utsyn og erfaring. Installasjonen av trådrysjer og metallstenger henger ned som en «uro» fra overlystaket, der de bevegelige tekstilene bringer noe levende og taktilt inn i bygget. Med en stram henvisning til den samiske folkedraktens sjal, nærmere bestemt sjalets v-form, dannes det henholdsvis opake og transparente mønster som forandres ettersom hvor en er i bygget.
En av våre viktigste kunstnere etter 1945, Kåre Kivijärvi, er representert i Sametingets samling med to av sine hovedverker. Kivijärvis originale foto Fra de store banker(1972/1994) og Portrett, Nesseby (1972) måtte tas ned fra veggen i resepsjonsområdet knapt ett år etter at de kom på plass i Sametinget i 1999, på grunn av skader i foto-papiret. De er nå trykket opp igjen og rammet inn på nytt, og montert i tilbyggets høyre fløy. Her henger de nå sammen med seks sentrale fotografier av Kivijärvi, fra serien han lagde i 1966 om kvinnelige skoltesamer.
Sametinget er en folkevalgt forsamling for samene i Norge. 39 representanter velges fra 7 valgkretser hvert fjerde år. Sametingets formål er «å styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesse, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Protestene og aksjonene mot demmingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1978-80 førte til nedsettingen av Samerettsutvalget og Samekulturutvalget der førstnevntes delinnstilling «Om samenes rettsstilling», fra 1984, la grunnlag for Stortingets vedtak i om en egen samelov i 1987 og dermed opprettelsen av Sametinget i 1989.
