Den norske ambassadørboligen i København har en fortid som statsministerbolig i Danmark og ble oppført i 1934 som en folkegave til den daværende statsministeren Thorvald Staunings 60-årsdag. I tråd med tidas ånd ble boligen oppført som et stramt og moderne funkishus med kubiske linjer, store vindusflater og hvitkalket murpuss, mot en parkliknende hage med et magnoliatre. Etter flere år i privat eie, kjøpte den norske staten den ærverdige boligen i 1991. I 2008 ble det gjort en omfattende renovering av bygningen, og dermed ble det også satt av midler til anskaffelse av nye kunstverk.
Dag Erik Elgins tre malerier er laget spesielt for spisestuen, og kunstneren har tatt utgangspunkt i modernismens bruk av vinduer og glass som arkitektonisk element i ambassadørboligen – i to av maleriene minner overflaten om frostet glass. Elgins malerier inviterer deg som betrakter til å gå tett på: De er tilsynelatende sobre og minimalistiske i fargebruken, men ser man godt etter, vil man også se at et intrikat fargespill utspiller seg i det svevende, nesten gjennomsiktige linjenettet.
I hallen henger to tegninger av Tina Jonsbu. Tegningen Uten tittel innbyr også betrakteren til å observere bildet på nært hold, og til å bli stående lenge – går du helt inntil, kan du følge én sammenhengende linje som begynner og slutter på samme sted, og som brer seg ut over hele den halvannen meter høye flaten. I den andre tegningen, 100 snurr, har Jonsbu laget en snurrebass i aluminium, og latt en blyant fungere som midtakse. Idet én snurr stopper, settes den neste i gang, slik at også denne tegningen blir til én sammenhengende linje. Som tittelen angir, er snurrebassen satt i gang nøyaktig 100 ganger.
