Bygget på Remmen utenfor Halden er i dag på 20 000 kvadratmeter, og huser rundt 5500 studenter og 500 ansatte. Det blir undervist i samfunnsfag, språk, informatikk, automatisering, lærerutdanning og praktisk-estetiske fag. Et markant trekk ved det gamle bygget var en rekke åpne atrier. I det nye bygget ble disse rommene, som bringer luft og lys inn i bygningskroppen, videreført. Disse isolerte rommene ble av kunstutvalget sett på som en analogi til de hvite utstillingsrommene på et galleri, og en mulighet til å gi hver kunstner sitt rom hvor de kunne arbeide med disse spesielle rammene. Derfor ble det i konkurranseutlysningen for kunstprosjekter spesielt invitert til å ta i bruk atriene. Kunstutvalget formulerte også en overordnet idé for arbeidene: Å se inn i og ut i landskap. Over to hundre bidrag kom inn, fra inn- og utland, og sju av forslagene ble premiert.
Fredrik Raddum (NO) fylte et stort atrium med en gressvoll, og plasserte en skulptur av et stilisert epletre på toppen. Under treet står en naturtro benk med en himmelblå pute, i samme plastiske leketøysestetikk. Arbeidet hans er preget av lekenhet med et poetisk uttrykk, noe også tittelen Det store blå bortenfor er med på å understreke.
Dogscape av Petter Hepsø (NO) er et stort og melankolsk hundehode støpt i aluminium, som myser mot oss fra en murpusset langvegg i et atrium. Hodet er montert i en hvit sirkelform, som toner ut i ytterkanten. Formen kan minne om en glorie – lyskransen som symboliserer at mennesker eller skikkelser er hellige. Verket kan både oppmuntre til refleksjon og være et blikkfang man opplever på vei fra en forelesning til en annen.
Sigbjørn Dyrøy (NO) har skapt en absurd situasjon i et atrium ved å få lagd et lite stykke asfaltert riksvei. Rundt den er det gressvokste veikanter og en gatelykt, og veibiten er avgrenset av atriets vegger. Et annet sted gir assosiasjoner til nettopp andre steder, en annen virkelighet – og kanskje også veien ut derfra?
Med forankring i datamaskinens digitale fargepalett, har Irene Johnsen (NO) laget Lysgulv i bibliotekets lille atrium. Gulvet står i nær forbindelse med monokrom (ensfarget) maletradisjon, men med den forskjellen at «maleriet» her er lysbølger som sendes gjennom glassflaten i gulvet og skaper kontinuerlige endringer i rommet.
I to atrier som ligger side ved side, ser vi landskapsfotografier overført på store, transparente plater. Marit Justine Haugen (NO) og Dan Zohar (IL) har i Forgotten landscape gjengitt landskapet som befinner seg utenfor veggene til høgskolebygget, i samme retning som fotografiene er plassert, og gir oss dermed muligheten til å se det vi ikke ser fra innsiden av bygningen.
Det konseptuelle verket Stedfortrederen legger også beslag på to atrier. Anders Roås Stueland (NO) hentet to steiner fra henholdsvis Galdhøpiggen og Snøhetta, tok bronseavstøpninger av dem og dekket dem i naturtro maling for å skape kopier av de ekte steinene. Kopiene ble plassert tilbake på fjellet, mens originalene er montert på to høye sokler i atriene. En tekst på atriumvinduet beskriver prosjektet, og gir dermed en dypere forståelse for det tilsynelatende enkle verket.
