Kulturrådet er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, rådgiver for Staten i kulturspørsmål, og gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Å kunne gjenkjenne og fremme kunstnerisk kvalitet er derfor en viktig del av Kulturrådets virke. På tross av Kulturrådets byråkratiske innretning og ansikt utad, hviler vurderinger av søknader og prosjekter i bunn og grunn på de ansattes faglige kunnskap og preferanser til enhver tid.
Sara Christensens (DK) kunstprosjekt i Kulturrådets nye møtelokaler er et innkjøp, bestående av syv tekstilmalerier samt en liten vegginstallasjon i trapperommet på vei inn til møtelokalene. Verkene kan leses som en kunstners humoristiske, men også litt såre forsøk på å kjempe seg forbi Kulturrådet som forvaltningsinstitusjon. Vi kan lese utsagn som La oss holde kontakten, Vi ringes i morgen, Vi ses snart og Hvor er du nu? Ordene er formet av bokstaver utklipt av ukeblad og magasiner, og minner om de vi finner i anonyme trusselbrev. De er påmalt lommetørklær som kunstneren har sydd sammen og strukket stramt over en tallerkenrund billedramme. Så stramt at det er overraskende at sømmene mellom lommetørklærne holder. Tanken om Kulturrådet som en venn eller likemann kan virke som en litt keitete, men likefullt ektefølt drøm.
Vegginstallasjonen I’ll do the dishes (Jeg tar oppvasken) henspiller på en hverdagslig situasjon, men det å si at man kan ta oppvasken for noen kan også brukes til å innynde seg, blidgjøre noen, eller rydde opp etter noen andre enn seg selv. Verket består av en dartpil som tilsynelatende er kastet mot veggen, og ved siden av en rød prikk. Men har pilen bommet på målet eller er det lille, røde fargefeltet, som bare måler noen få millimeter, et tegn på kommersiell suksess lik salgsmerket på et privat galleri? Kanskje er straffen for å ha bommet at man må ta oppvasken i etterkant.
Vanessa Bairds maleri To Everything There is a Season har fått en midlertidig plassering sentralt i resepsjonsområdet til Kulturrådet. Maleriet skulle egentlig til Helse- og omsorgsdepartementet. De takket nei fordi maleriet ga noen av de ansatte assosiasjoner til 22. juli, selv om Baird har poengtert at dette ikke er et tema i verket. Maleriet er en del av en serie på tre, og de to andre maleriene, Lyset forsvinner og Lenge gikk jeg tidlig til sengs, blir værende i R6, i presserommet og statsrådssalen i Landbruks- og matdepartementet. KORO håper på sikt å kunne samle de tre maleriene i ett bygg.
