Sametingsbygningen sto klar i 2000, er 5300 kvadratmeter og huser den folkevalgte forsamlingen og administrasjonen for Sametinget i Norge. Hovedansvarlig for utforming og innredning var sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og de har skapt et særegent bygg formet som en halvsirkel i to etasjer, inspirert blant annet av samenes tradisjonelle lavvo. Sametinget har en viktig funksjon også som symbolbygg for det samiske folket. Her finner man et spesialbibliotek, resepsjon, møterom og kontor, samt Sametinget plenumsal. Salen er kjegleformet og det er høyt opp til taket. Ytterveggen er tett og lyset slippes inn fra kjegleformens topp. Grunnflaten er formet som en sirkel, som gulvet i en lavvo. Bygget mottok Byggeskikkprisen for 2001.
Hilde Skancke Pedersens veggmaleri Luottat – Spor er av etset sink med bladgull, slagmetall og oljefarge. Verket er plassert bak talerstolen og podiet og fortsetter langs veggene utenfor salen og i underetasjen utenfor auditoriet. På metallplater har kunstneren etset inn arkeologiske spor fra samiske bo- og gravplasser som samekulturen har etterlatt seg i form av hustufter og labyrinter. Skancke Pedersen var en av to kunstnere som vant en lukket konkurranse i forbindelse med valg av kunst til Sametingsbygget.
Den andre kunstneren fra konkurransen er Kristin Ytreberg, og hennes verk Den som… er plassert på veggene i vandrehallen. Bidraget hennes tar utgangspunkt i gamle samiske ordtak samlet på 1920-tallet av Just Qvigstad. De handler om vær og mat, kjærlighet, overtro, penger og manerer, oversatt fra gammel språkdrakt til moderne samisk med kyndig hjelp fra Universitetet i Tromsø. Ordtakene er hamret i tinntråd og festet direkte på veggen.
I tillegg er det i Sametinget samisk kunsthåndverk av Håvard Larsen, Per Isak Juuso, Folke Fjällström og Jon Ole Andersen, grafikk av Inga N. Andersen og et verk bestående av objekter av Aslaug Juliussen.
Se bilder og les om kunsten i Sametingets tilbygg, hvor det er etablert en egen fløy med seks fotografier av Kåre Kivijärvi. To av bildene, Fra de store banker (1959/1961), og Kvinne (portrett) i Nesseby (1972), er flyttet fra Sametingets hovedbygg. Kivijärvi markerte seg på slutten av 1960-tallet med en rekke toneangivende utstillinger, og regnes som en foregangsfigur innen norsk reportasjefotografi.
