Marianne Heier (f. 1969) er utdannet ved Kunstakademiet i Milano og har markert seg med en relasjonell kunstpraksis. Hun går inn i ulike miljøer og situasjoner og gjør endringer, ofte fysiske, i dialog med de som oppholder seg der. Målet er å gi nye opplevelser av det vante.
Da Heier fikk i oppdrag å gjennomføre et kunstprosjekt for Skatteetaten i Finnmark, startet hun med å være del av arbeidsstaben i to måneder for å bli kjent med virksomheten og stedet.
Skatteetaten flyttet i 2008 inn i rehabiliterte lokaler i Hammerfest. I tillegg til funksjonen som regionalt ligningskontor, har etaten blant annet oppgaver knyttet til registrering av personnummer. Virksomheten er strengt regulert av lover, regler og rutiner, og arbeidet er rutinemessig og konsentrasjonskrevende.
Da hun deltok i arbeidshverdagen, oppdaget Heier at de ansatte hadde skapt seg et sosialt frirom. I et rom med glassvegger midt i lokalet, mellom de anonyme og identiske arbeidsplassene, møttes de to ganger om dagen til en uformell hyggestund – noe de egentlig ikke hadde rett på, men som ble akseptert av ledelsen. Her utfoldet kreativiteten og fellesskapet seg gjennom utveksling av siste nytt og gode historier over kaffekoppen.
Heier så vanen i sammenheng med hvordan store deler av befolkningen i Hammerfest hver helg reiser bort fra den monotone gjenreisings-arkitekturen i byen til hyttene på fjellet, hvor det meste av fritidsaktivitetene og det sosiale liv utfolder seg.
Slik gikk det til at kunstprosjektet Waldgänger ble utformet som en rød trehytte midt i kontorlandskapet. Heier gav de ansatte et rom i rommet som konkret og estetisk utrykk for det «hullet i systemet» som i realiteten viste seg å være årsaken til at det sosiale og faglige miljøet i Skatteetaten fungerte så godt.
