Den tredelte totalinstallasjonen Palast des Zweifels på Juridisk fakultet i Oslo har en konkret forhistorie som plasserer verket rett inn i en stor og krevende diskusjon om ideologier, tapte utopier, tvil og historiske dilemmaer: Våren 2005 installerte den Berlinbaserte norske kunstneren Lars Ramberg ordet «Zweifel» («Tvil») i over åtte meter høye neonbokstaver på taket av Palast der Republik i Berlin, til stor offentlig oppmerksomhet i Tyskland. Det tidligere hovedsetet for DDR-regimet sto da som et betent politisk og kulturelt symbol for det moderne kommunistiske samfunnet, og etter at bygget hadde stått tomt siden murens fall i 1989 var det blitt ført intensive, årelange debatter om bygningens skjebne. I 2006 ble den besluttet revet.
Med sitt gigantiske format og sin monumentale plassering øverst på fasaden, lot Ramberg ordet «Zweifel» nærmest overta bygget. Nå sto det som et tvilens palass, og i pressen argumenterte Ramberg for at bygningen, framfor å rives, heller burde gjøres til et museum for tvil, som en levende institusjon for offentlig debatt.
Da Palast des Zweifels ble bragt til Domus Nova i Oslo fikk Rambergs verk en permanent offentlig plassering i Norge. Hovedtyngden ligger på et stort fotografi av selve prosjektet, supplert av pausebilder på fire av lesesalens PC-stasjoner som forteller prosjektets historie. I tillegg er en tekst i rustent jern montert direkte på veggen. Teksten henviser til prosjektets nettadresse, der studentene kunne følge rivingsarbeidet direkte mens det pågikk i 2007 og 2008 ved hjelp av et webkamera.
